Ulike perspektiver på ledelse i skolen : om tre skolelederes oppfatninger av god ledelse i lys av to teorier

Abstract

Tema for oppgaven er oppfatninger om skoleledelse, basert på tre rektorers fortellinger om hva de oppfatter som god skoleledelse.

Oppgavens problemstilling er - Hva oppfatter skoleledere om god ledelsespraksis? De tre rektorenes oppfatninger sees i lys av to teoretiske perspektiver på ledelse; - Senges teori om utvikling avlærende organisasjoner - Et distribuert perspektiv på ledelse

Disse to teoriene har svært ulike forståelser av ledelsesarbeid. Hensikten med undersøkelsen er hvordan vi kan forstå de tre rektorenes fortellinger om god skoleledelse i lys av de to teoriene. Teoriene ble bearbeidet, og på grunnlag av det empiriske materialet ble det kategorisert i læring, ledelse og samhandling. De tre kategoriene ble holdt gjennom oppgaven. På grunnlag av disse kategoriene gikk jeg tilbake og utviklet begreper, som for å bruke i drøftingsdelen av oppgaven. Disse er viktige for å skille kategoriene fra hverandre, finne frem til grensene mellom dem.

I denne oppgaven har jeg benyttet kvalitativ metode for innsamling og bearbeiding av datamaterialet. De tre rektorene ble plukket ut ved et såkalt pragmatisk utvalg. Jeg gjennomførte intervjuer med de tre rektorene, med vekt på å få frem deres fortellinger. Disse ble så fortolket og fremstilt i rapporten som fortellinger om hvordan de oppfatter skoleledelse.

I drøftingen presenterte jeg de tre rektorene hver for seg og drøftet sentrale deler av deres fortellinger opp mot de to teoretiske perspektivene på i forhold til de tre kategoriene læring, ledelse og samhandling. Drøftingen ble gjort slik at jeg vurderte i hvordan de tre rektorenes oppfatninger kom til syne som fortellinger om ledelse i skolen ved hver av de to teoretiske perspektivene.

Jeg kom frem til at de tre skolelederne har svært ulike oppfatninger av hvordan de betrakter god ledelse i skolen. Kristin, rektor i ungdomskolen har oppfatninger om god skoleledere som kan forstås via begge de to teoretiske perspektivene. Knut, rektor i den videregående skolen, har oppfatninger om skoleledelse som forstås svært godt ut fra Senges teori om lærende organisasjoner. Heidi er rektor i barneskolen, og han forteller om ledelse som basert mer på samhandling i organisasjonen enn de to andre rektorene, og hun har dermed oppfatninger om god skoleledelse som ligger nærmere det distribuerte perspektivet på ledelse enn Senges perspektiv på ledelse. Man kan dermed antyde at det er en systematikk i rektorenes oppfatninger om god skoleledelse, og at det har sammenheng med skoleslaget og muligens også med kjønn. Dette ble ikke undersøkt i oppgaven, men kan være interessante aspekter for videre forskning innen ledelse i skolen