Abstract
Problemstilling
Min problemstilling i dette prosjektet har vært
Hvordan oppfatter skoleledere sin lederrolle i forhold til kommunens visjon og ledelsesperspektiv i en samfunnsaktiv kommune?
For å konkretisere dette ble det laget tre forskningsspørsmål: Hvordan opplever skolelederne handlingsrommet sitt i den utvalgte kommunen? Hva slags ledelsesperspektiv er fremtredene i kommunens utviklingsprogram for skoleledere? Hvilken påvirkning har dette på rektorrollen?
Det teorietiske utgangspunktet for studiet er teorier om visjonsledelse og kritikk av denne. Sentralt står bidrag fra Peter Senge, Harald Knudsen og Tian Sørhaug.
I ledelseslitteraturen og trendene i samfunnet vårt dreier det seg mye om det er visjoner som skal styre organisasjonene framover. Hensikten med denne oppgaven var å se hvordan skoleledere i en kommune som aktivt bruker denne formen for å utvikle seg, definerer sin rolle. Dette kan være nyttig for denne kommune dette gjelder og for andre kommuner som har tanker om, eller allerede bruker denne formen for ledelse.
Metode
I studiet er det gjennomført en kvalitativ undersøkelse ved tre skoler i en kommune. Det er foretatt intervjuer av rektorene ved disse skolene. Før intervjuguiden ble laget, hadde jeg foretatt intervju med rådmann i kommune for å få en forståelse av toppledelsens ledelsesperspektiv.
Data
For å få relevant informasjon om denne kommune, har jeg benyttet meg av forskjellige styringsdokumenter som kommunen har utarbeidet. Det er også benyttet en rapport fra et prosjekt kommunen har vært med på som omhandler ”Samfunnsaktive kommuner”. Jeg har videre benyttet meg av det som kom fram i intervjuene jeg foretok. Dette er hovedkildene til de dataene som blir lagt fram.
Resultater og hovedkonklusjoner
For at en visjon skal være meningsfull og ha betydning i en organisasjon må den hele tiden holdes oppe og taes opp til reforhandling. Dette støttes opp av Senges teorier om felles visjon. Toppledelsen i kommune tar visjonen opp i mange sammenhenger. Det blir viktig at dette gjenspeiler seg nedover i organisasjonen. Denne formen for ledelse kan ofte bli personavhengig, og et av spørsmålene man kan stille seg er hva som vil skje hvis toppledelsen blir skiftet ut? Det å være en Samfunnsaktiv skole vil si å ha et utvidet syn på hva som er skolens oppgaver. Dette krever at rektor må ha et utvidet syn på hva som er hans rolle. Det blir viktig å ikke være bundet opp av den tradisjonelle hierarkiske måten å tenke organisasjoner på. Man må nyttegjøre seg alle kunnskapsregimene slik Sørhaug (2004) deler det inn i linje, kollegiet og nettverk. Hvis en av regimene tok overhånd hadde dette negativ innvirkning på hvilket handlingsrom rektor følt han hadde. Det ble derfor en viktig oppgave for rektor å finne en balanse mellom disse tre måtene å styre på. En coachende lederstil ble fremhevet som et middel for å hjelpe lederne frem mot å bli gode regiassistenter. I denne kommune var det viktig at innbyggeren skulle få komme fram med sine ideer og tanker. Det ble her viktig å tenke på hvordan man skulle få fram alles meninger. Slik rektorene la dette fram, hadde de allerede i sin organisasjon mange arenaer der medarbeidere kunne komme fram med sine meninger og ideer. Det kollegiale regimet var i noen sammenhenger for framtredene og skapte uballanse slik at det noen ganger kunne bli problematisk å få tatt beslutninger. For å få til utvikling på egen skole og i det lokalsamfunnet som rektoren var en del, av var samarbeid et viktig stikkord. Her ble nettverk tatt fram som en nyttig samarbeidsform. Denne formen for samarbeid ble brukt innenfor rektorkollegiet. Her var det mulighet til å finne løsninger og komme fram med meninger. Dette støtter Sørhaugs framstilling om at det er i nettverk det arbeides og at man finner løsninger.