Abstract
Masteroppgaven er tematisk orientert mot språket som brukes av tre skoleledere ved en grunnskole som er anerkjent som god av myndighetene. Med anerkjent som god menes i denne sammenheng demonstrasjonsskole.
Problemstillingen i oppgaven er forsøkt avgrenset mot de to fenomener ansvarplikt og aksen en demokratisk- versus en styringsorientert ledelsesdiskurs. Studien er inspirert av SOL-prosjektet, som er en del av det internasjonale forskningsprosjektet Successful school leadership: Characteristics and Contexts. Vi har ønsket å forstå og forske på de tre skolelederes språk i lys av de to nevnte fenomener.
Masteroppgaven er delt inn i fire hoveddeler; en presentasjon av Brage skole – den anerkjente skolen, en teoridel, en metodedel og en omfattende empiridel. I tillegg er det et innledende og et avsluttende kapittel. I det avsluttende kapitlet trekker vi de siste og dristigste konklusjoner.
Teoridelen er delt inn i to hoveddeler. Først presenteres en forståelse av ansvarsplikt inspirert av Amanda Sinclair (Sinclair 1995) og en akse av to konkurrerende diskurser; en diskurs om demokratisk ledelse og en diskurs om styringsorientert ledelse. I den teoretiske presentasjonen av de to diskurser lener vi oss til arbeider av Judy Sachs (Sachs 2001) og Jorunn Møller (Møller 2002). Ansvarpliktens ulike former og de to diskurser blir inngående drøftet i teorikapitlet. I den andre delen av teorikapitlet presenterer vi diskursanalysen og noen dominerende retninger innen det diskursanalytiske feltet; diskursteori, kritisk diskursanalyse og diskurspsykologi (Winter Jørgensen og Phillips 1999). Vi har valgt diskurspsykologien som den retning som best vil egne seg til å forske og forstå språket til de tre skolelederne.
Den metodiske tilnærmingen er kvalitativ. De tre informantene ble intervjuet med utgangspunkt i en mal for det semistrukturerte intervju. Informantene ble intervjuet hver for seg uten å få vite i forkant hva de to andre hadde sagt. Intervjuguidens spørsmålsstillinger var fokusert på ansvarsplikten og de to konkurrerende diskurser om demokratisk og styringsorientert ledelse.
Vi gjennomførte to ganske forskjellige undersøkelser av intervjumaterialet. Først foretok vi en tradisjonell metodisk analyse, deretter tok vi for oss materialet fra en annen vinkling; en diskurspsykologisk analyse. I den tradisjonelle tilnærmingen var noen av våre hovedfunn at de tre skolelederne følte seg forpliktet til flere typer ansvarsplikt og at de også var influert av den demokratiske ledelsesdiskurs, men at de trakk mest på den styringsorienterte ansvarsplikten og den styringsorienterte diskursen. I den diskurspsykologiske analysen fant vi at de tre skolelederne trakk på et bredt språklig repertoar og brukte mange teknikker for å fremme sine synspunkter og svekke konkurrerende syn. Videre fant vi at de hadde størst grad av eieforhold til utsagn knyttet opp mot den profesjonelle ansvarsplikten. Den tilsynelatende motsetning mellom å være orientert mot både den styringsorienterte og den profesjonelle ansvarplikten forklarer vi med at vi mener å ha avdekket to diskurser, en strukturell og en emosjonell, som gjør det mulig for de tre skolelederne å ha motsetningsfylte følelser og oppfatninger samtidig som de er ansvarlige. Vi mener å finne støtte for denne konklusjonen i Sinclairs forskning.