En lærende organisasjon : rektor som leder av en organisasjon i endring : en kvalitativ analyse av en utvalgt demonstrasjonsskole

Abstract

Gjennom Stortingsmelding 30 (2003-2004) ”Kultur for læring” har skolelederen fått i oppdraget å utvikle en skole som i mye større grad er en organisasjon som lærer av egen praksis. Perspektivet er løftet fra elevenes læring til lærernes og personalets læring. Organisasjonsutvikling er begrep som gjentas og forventningene til en økt bevissthet på organisasjonslæring er uttrykt i den samme meldingen. Vi har, i tråd med disse forventningene, valgt å ha søkelyset mot organisasjonslæring og med det løfte perspektivet mot organisasjonens kollektive læringsprosesser.

Det er den formelle lederen vi har som hovedutgangspunkt for vår oppgave. Vårt mål er å se hvilke forutsetninger og prosesser som er vesentlige når vi analyserer lederens rolle i utvikling av egen skole.

Oppgavens problemstilling: Hvilke grep kan den formelle lederen ved en skole ta i bruk for å utvikle skolen som en lærende organisasjon?

Oppgaven teorigrunnlag: Når vi omhandler organisasjonsteori, er Peter Senge sammen med Nonaka og Takeuchi primærkildene våre. En fellesnevner for disse forfatterne er blikket mot framtiden. Læringen i organisasjonen må innbefatte prosesser som har det framover rettede perspektivet. Erfaringsbasert læring er ikke tilstrekkelig for å utvikle organisasjonen. Vi har lagt vekt på å trekke fram Senges perspektiver på systemtenking og utvikling av felles visjoner. Nonaka og Takeuchi har utviklet en teori om kunnskapsutvikling i organisasjoner. Vi presenterer teorien og framhever spesielt mellomlederens rolle i kunnskapsutviklingsprosessen. Vi har funnet at bidragene fra organisasjonsteorien ikke er tilstrekkelig for å svare på problemstillingen. Vi har derfor valgt å støtte oss på Erling Lars Dale når vi velger å skrive om læring i organisasjoner. Hans tre kompetansenivåer mener vi kan være nyttige perspektiv for å belyse de læringsprosessene som kan kjennetegne skolen som organisasjon. Vi har støttet oss på Bråten når vi avklarer ulike perspektiver på læring, og vi framhever spesielt det sosio- kulturelle læringssynet. Det er den formelle lederen vi retter blikket mot i oppgaven. Vi har valgt Erik Oddvar Eriksens teori om kommunikativ ledelse for å beskrive ulike sider ved ledelse av organisasjonen.

Vi har valgt et kvalitativt forskningsdesign. Vi har basert våre empiriske data på to intervjuer, og vi har gjennomført en kategoribasert analyse.

Oppgaven er løst knyttet mot et større internasjonalt forskningsprosjekt, SOL prosjektet. Vi har valgt en demonstrasjonsskole som gjennom denne statusen har høstet anerkjennelse fra myndighetene. Respondentene våre er rektor og plangruppen ved demonstrasjonsskolen.

Vi har funnet at demonstrasjonsskolen vi har undersøkt, er preget av å være i en kontinuerlig søken etter eksterne impulser. Rektor ved skolen var opptatt av utdanningspolitiske spørsmål og ivret etter ”å være i forkant” av utviklingen. Vi fant at målene i organisasjonen ble satt underveis i prosessen. Utvikling og endring kjennetegnet rektors ledelse av skolen. Dette var en side ved praksisen vi kjente igjen fra organisasjonsteorien. Rektor håndterte motsetningen mellom balansert målstyring fra kommunenivå og utviklingen av en lærende organisasjon på en god måte. Vi fant at en nødvendig forutsetning for å klare dette er å ha evne til å tidlig fange opp og sile informasjon og styringssignaler. Et annet vesentlig element er at skolen gjennom status som demonstrasjonsskole hadde opparbeidet seg stor legitimitet på kommunenivå. Mellomlederposisjonen på skolenivå trekkes fram i oppgaven som svært sentralt i kunnskapsutviklingen i organisasjonen. Vi mener å finne klare paralleller til Nonaka og Takeuchis perspektiver på mellomlederposisjonen og funnene våre på skolen. Vi så på rektor som mellomleder, men også på mellomsjiktet under rektor. Vi vurderer det slik at mellomlederposisjonen blir viktig når en løfter perspektivet mot kollektive læringsprosesser. Vi mener å ha belegg for dette gjennom studiene av vår valgte skole. Rektor på demonstrasjonsskolen la stor vekt på deltakerinvolvering, og foresatte og nærmiljø var aktive medspillere. Vi mener å ha klare funn som beskriver vår skole i å ha høy grad av endringsvilje. Et viktig funn i vårt materiale er skolelederens evne til å samle personalet om faglige drøftinger. Rektor var meget bevisst på å etablere og bruke fellesarenaene til å involvere personalet i utarbeidelsen av organisasjonenes mål. Vi fant kommunikativ ledelse på vår skole. Rektor vektla betydningen av å skape konsensus om felles mål i organisasjonen. Vi så en rektor som la mye ned i å skape en kultur for åpenhet med mye ros og mange møteplasser for kommunikasjon. Det så ut til at demokratiske beslutningsprosesser var kjennetegnet ved skolen.

Sentrale grep vi ser er viktig for den formelle lederen av en skole er: - Søke etter impulser i miljøer utenfor egen organisasjon. - Være framtidsrettet. - Være selektiv i valg av informasjon og styringssignaler. - Legge til rette for deltakerinvolvering i arbeidet med å utvikle visjoner og mål. - Fremme endringsvilje. - Etablere et mellomledernivå på nivået under rektor. - Organisere for møte mellom praksis og teori.