Abstract
1. Problemområde.
Bakgrunnen for oppgaven er å sette lys på den forskjel som er mellom gutter og jenter i lesing- og skriving. Hva har skjedd siden gutter nå leser og skriver betydelig dårligere enn jentene. Likestillingsmessig er dette uheldig fordi det førere til en to deling av samfunnet.
Problemstillingen er :
På hvilken måte reflekteres strategier for likestilling mellom kjønnene i læreplaner og St. melding Nr 30 2003- 2004 Kultur for læring ?
Hvordan kan likestilling mellom kjønnene fremmes gjennom lese- og skriveopplæringen i skolen ?
2. Metode.
Tilnærmingen til denne oppgaven har vært gjennom en kvalitativ metode basert på dokumentanalyse og refleksjon
3. Data/ kilder.
Undersøkelsene har basert seg på offentlige dokumenter som Mønsterplanen av 1987, Læreplanen av 1997 og Stortingsmelding nr 30, 2003- 2004, Kultur for læring. Videre er undersøkelsen basert på PISA undersøkelsen av 2000 og undersøkelsen om Ungdommers skrivekompetanse fra norsk eksamen – KAL prosjektet av 2005. Utover disse kildene har oppgaven vært bygget på litteratur innen fagfeltet ledelse, sosialisering, kjønnssosialisering og likestilling.
4. Resultater/ hovedkonklusjoner.
Oppgaven fant en strategi for likestilling i skolen. Denne strategien kan følges fra M-87 og frem til Stortingsmelding 30 Kultur for læring. I M-87 var denne strategien meget sterk og meget tydelig. Det var her snakk om noe som skulle innføres og en samfunnsendring var av betydning. M-87 sitt hovedmål var å innfør og gjennomføre sosialiseringen av elevene til å godta en likestillingstanke. Fokuset for likestillingen i M-87 var jentene. De skulle bringes opp på et nivå som tilsvarte guttenes. Prioriteten var jentene og makt kampen ble ført inn i skolen. Guttene ble ikke prioritert eller likestilt. L-97 er ikke så markant i sin likestillingsiver, men ser mer på individet og tilpassinger for denne. St. melding 30 har kun et individfokus basert på kunnskap. Den slår fast prinsippet om likestilling, men det er individet som teller og det er kunnskaps tilegnelsen til individet som er sentralt – uansett kjønn.
Likestillingen kan fremmes gjennom lese og skriveopplæringen ved at gutter og jenter får den undervisningen som trengs for å kunne yte bedre og mer. Lese og skriveopplæringen har nå vært praktisert på en slik måte at jentene har fått tilpasset opplæringen til sitt kjønn. Dette har gått på bekostning av guttene. Lese- og skriveopplæringen må med andre ord inneholde elementer som er utfordrende både for gutter og jenter. For at dette skal skje må skole ledere lokalt, men også det administrative sentralt, ta grep om situasjonen for å tilpasse undervisningens mål og midler.