Subject choice and the English programme subjects in Norwegian upper secondary school : a survey

Abstract

Målet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan elever på studiespesialiserende linje i norsk videregående skole forklarer hvorfor de valgte, eller ikke valgte, et eller flere av de engelske programfagene Internasjonal engelsk, Samfunnsfaglig engelsk og/eller Engelskspråklig litteratur og kultur. Studien, som bygger på motivasjonsteori, benyttet en kvantitativ metode. Jeg samlet inn data ved hjelp av spørreskjemaer, distribuert til elever ved ni offentlige videregående skoler fra forskjellige steder i Norge. Av disse skolene ble syv trukket ut gjennom tilfeldig utvalg, mens to ble rekruttert til deltakelse gjennom personlige kontakter. Totalt sett var det 484 elever som besvarte spørreskjemaet mitt. Jeg vil hevde at utvalget er tilstrekkelig representativt, og at studiens hovedkonklusjoner derfor kan generaliseres til populasjonen.

Mine funn tyder på at norske elever anser de engelske programfagene som svært nyttige. Uavhengig av elevenes fagvalg, mener de fleste at disse fagene har anvendelighet i dagliglivet og at de er kilde til nyttige ferdigheter og kunnskap. Majoriteten av studentene som har valgt engelsk rapporterer at det var nettopp denne nytteverdien – spesielt for fremtidige studier og jobb – som var avgjørende da de valgte engelsk. I tillegg vektlegger elevene at tok sitt valg på bakgrunn av et ønske om å lære det engelske språket bedre, og at de var relativt sikre på at de ville klare en god karakter. Alt i alt passer deres grunner for å ha valgt engelsk godt med en motivasjonsteoretisk retning kalt Expectancy-Value theory.

Det var mindre enighet blant elever som ikke hadde valgt engelsk. Imidlertid virket det som om de fleste av dem kunne forklare sitt valg ved å referere til 1) manglende interesse, 2) manglende talent for språklæring, eller 3) ytre faktorer, som for eksempel problemer med kollisjoner i timeplanen eller opptakskrav for høyere utdanning.

I konklusjonen peker jeg på to følger av studien jeg har gjennomført: Først og fremst foreslår jeg at lærere planlegger en undervisning som tar hensyn til at elever tilsynelatende velger engelske programfag fordi de ønsker å øve på å bruke engelsk språk i en mengde akademiske og profesjonelle situasjoner, og tilrettelegger for at dette ønsket kan bli møtt. For det andre, mener jeg at studiens funn tyder på at lærere og andre utdanningsmyndigheter har en tendens til å anse de engelske programfagene som mindre relevante for elever som har valgt realfag, sammenliknet med språk, samfunnsfag og økonomi. Dette kan være problematisk, særlig fordi elevene selv ikke ser ut til å dele denne holdningen.

In this thesis I aim to examine how Norwegian upper secondary school students specialising in General Studies, explain their decision to study, or not to study, one or more of the elective English programme subjects International English, Social Studies English or English Literature and Culture. The study, which was informed by motivation theory, is conducted using a quantitative method. I collected data using questionnaires, distributed to students from nine state run upper secondary schools from different parts of Norway. Of these, seven schools were chosen in a random selection, while two schools were recruited through personal contacts. In total, 484 students answered my questionnaire. I argue that the sample is reasonably representative, and that the study’s main conclusions therefore can be generalised to the population.

My findings indicate that students consider the English programme subjects very useful. Regardless of subject choice, most respondents believe that the subjects in question have real-life applicability and provide useful skills and knowledge. Of the students who had chosen English, a majority report that it was precisely this usefulness – particularly with regards to further studies and work – which was decisive for their subject choice. In addition, they report that their choice was informed by a wish to learn the English language better, and that they felt confident they could manage a decent grade. All in all, their reasons for choosing to study English fit well with a motivation theory called Expectancy-Value theory.

There was less agreement among students who had decided to not study English. However, it would seem that most of them explain their choice by refer either to 1) lacking interest, 2) lacking scholastic abilities for language learning or 3) external factors such as difficulties in timetabling or entrance requirement for higher education.

In the conclusion, I suggest that this study has at least two implications. First, as most students appear to choose English programme subjects because they wish to prepare for the use of English in real-life settings, it seems teachers will benefit from planning lessons in a way that can accommodates this desire. Second, I believe there are certain indications in the study suggesting that teachers and other educational authorities tend to regard the English programme subjects as less relevant for students specialising in Natural Science and Mathematics subjects, compared to students of the Languages, Social Science and Economics programme. This could potentially be problematic, particularly because the students themselves not appear to share this view.