Abstract
Problemstilling
I denne studien ble det undersøkt om ulikheter mellom norske og andre nordiske læreres holdninger til læreplan i matematikk i videregående skole kan forklares ut fra læreplanene, - eller om det må søkes etter andre forklaringer. Bakgrunnen for valg av dette temaet var egen undervisningserfaring ved en nordisk skole, hvor det var tydelige forskjeller mellom de nordiske lærernes holdninger til læreplanene.
Metode
For å sammenligne læreres holdninger i de ulike landene ble det benyttet en kvantitativ metode, og det ble utarbeidet et spørreskjema som ble besvart av 30-45 lærere i hvert av de nordiske landene. Spørreskjemaet inneholdt holdningsrelaterte påstander som lærerne graderte på en skala fra 1 til 5 etter hvor enige de var. Påstandene dekket de tre aspektene som definerer holdninger, det kognitive aspektet, det affektive aspektet og adferdsaspektet. De innsamlede dataene ble analysert ved bruk av programmet SPSS, og de signifikante resultatene ble presentert med tekst og figur. Resultatene ble drøftet opp mot de enkelte landenes læreplaner, da disse er ulike på flere måter. Dersom ulikhetene som ble avdekket ikke kunne forklares ut fra læreplanenes særtrekk, måtte det søkes å finne andre faktorer som virker inn og påvirker lærernes holdninger. Forklaringer som trekkes fram knyttes til i nasjonal skolekultur og skolehistorie.
Data og kilder
Goodlads (1979) femdelte læreplanhierarki samt den tredelte læreplanmodellen presentert i TIMSS (Gjone, 2001) er brukt som teoribakgrunn. Sentrale begreper knyttet til problemstillingen er den intenderte og den implementerte læreplanen fra modellen fra TIMSS, samt ideenes, den formelle, den oppfattede og den operasjonaliserte læreplanen hos Goodlad.
Landenes nasjonale læreplaner ble systematisk presentert ut fra oppbygning. Fokuset ble lagt på læreplantype, detaljrikdom, metodebeskrivelse, eksamen etc. I tillegg ble det referert til kjente trekk i skolekultur og skolehistorie.
Resultater og konklusjoner
Det ble påvist mange signifikante holdningsforskjeller mellom norske og andre nordiske lærere. Gjennom relateringen til læreplanenes særtrekk ble det tydelig at de fleste ulikhetene i holdninger kunne forklares ut fra disse. Dette viste et samsvar mellom intendert og implementert læreplan. Spesielt kunne holdningsforskjeller relatert til lærebøker, eksamen og undervisningsplanlegging forklares ut fra læreplanene.
Det var likevel flere forskjeller som krevde andre forklaringer enn de som kunne knyttes til læreplanenes særtrekk. Dette var spesielt forskjeller mellom norske og finske læreres holdninger når det gjaldt undervisningsmetoder og læreplanutvikling. Holdningsforskjellene som fremkom på disse områdene kunne ikke forklares ut fra læreplanene, og det ble da pekt på landenes ulike skolehistorie og –kultur som forklarende faktorer, faktorer som det er av stor interesse å studere nærmere.