Abstract
Denne masteroppgaven dreier seg om å beskrive og å prøve å forstå vestlige 15-åringers interesser innen naturfag og teknologi.
Oppgaven er basert på ROSE-studien (The Relevance of Science Education), en internasjonal spørreskjemaundersøkelse som har undersøkt 15-åringers forhold til naturfag og teknologi. I alt har ROSE-spørreskjemaet ca. 250 enkeltspørsmål som undersøker elevenes erfaringer, interesser, framtidsplaner, og hva slags forestillinger og holdninger de har til naturvitenskap, teknologi, miljøutfordringer, forskning og forskere. Studien er blitt gjennomført i litt mer enn 40 land, som spenner over svært ulike kulturer.
Jeg har brukt datamaterialet fra den delen av ROSE som har tatt for seg elevenes interesser innen naturvitenskap og teknologi. Og jeg har gjort analyser av dataene til tre vestlige land, Sverige, Finland samt England, og sammenliknet mine funn med Schreiners norske elevtyper, som også er basert på interessespørsmålene i ROSE.
Forskningsspørsmålene var som følger:
1. Kan man, for hvert av de utvalgte landene, lage en meningsfull elevtypologi – med karakteristiske og forskjellige interesseprofiler for hver elevtype – basert på interessespørsmålene i ROSE-spørreskjemaet?
2. Vil det i så fall være like, eller liknende, elevtypologier som dukker opp i hvert av de utvalgte landene, samt i Norge?
Jeg har konsentrert meg om elevenes responser på A-, C- og E-delene av ROSE-spørreskjemaet (ACE-variablene). ACE-delene av spørreskjemaet undersøker elevenes grad av interesse for totalt 108 variabler som sorterer innenfor naturfag og teknologi, ved at elevene krysser av på en firedelt Likert-skala som spenner fra ”ikke interessert” til ”veldig interessert”.
Ved ”K-Means Cluster Analysis” i statistikkprogrammet SPSS, har jeg fordelt respondentene i grupper, eller clustere, slik at respondentene innen hvert cluster har relativt lik respons på ACE-variablene. På denne måten har jeg kunnet studere ulike elevtypers interesser innen naturfagene. Og dermed har jeg endt opp med en mer detaljert beskrivelse av elevenes interesser sammenliknet med om jeg for eksempel kun hadde sett på landenes totale snittskårer.
For hvert av landene – Sverige, Finland og England – fant jeg ut at det var hensiktsmessig å fordele respondentene på fire ulike clustere. Resultatene var svært like på tvers av disse tre landene – de samme typene clustere og interesseprofiler (snittskåre ved de 108 ACE-variablene) viste seg for hvert land. Jeg har valgt å la disse clustrene representere fire ulike elevtyper, som jeg har kalt Motvillig, Entusiast, Selektiv gutt og Selektiv jente. De to sistnevnte elevtypene er, som navnene tilsier, kjønnsspesifikke, mens de to førstnevnte er gyldige for både gutter og jenter.
Motvillig kjennetegnes ved at han/hun viser generelt lav grad av interesse for alle de 108 ACE-variablene.
Entusiast har nesten helt lik interesseprofil som Motvillig, men i andre enden av responsskalaen. Han/hun viser generelt høy grad av interesse for alle de 108 ACE-variablene.
Selektiv gutt viser høy grad av interesse for noen variabler, men lav grad av interesse for andre. Han viser størst grad av interesse for variabler som sorterer under temaene spektakulære fenomener (som for eksempel eksplosjoner og katastrofer), universet og teknologi.
Selektiv jente viser også svært variert grad av interesse for de ulike ACE-variablene, men hennes interesseprofil skiller seg likevel tydelig fra Selektiv gutts interesseprofil. Hun viser størst grad av interesse for variabler som sorterer under humanbiologi og mysterier (astrologi, spøkelser, hva drømmer kan bety etc.).
Schreiner hadde med fem elevtyper i sin norske elevtypologi. Fire av dem er helt like de jeg fant for Sverige, Finland og England. ”Den femte” elevtypen har hun kalt Ubestemt. Ubestemts interesseprofil likner den til Motvillig og Entusiast, men befinner seg omtrent midt på responsskalaen. Siden jeg endte opp med fire, og ikke fem, elevtyper for landene jeg undersøkte, gjorde jeg noen nye clusteranalyser av de norske dataene, for å se i hvilken grad de norske dataene skilte seg fra de andre landenes data. Jeg fant at også for de norske dataene stemte fire clustere best overens med de kriteriene jeg hadde satt for valg av antall clustere.
Jeg konkluderte med at det var hensiktsmessig å dele respondentene til Sverige, Finland, England og Norge inn i fire clustere, og at de samme fire elevtypene dukket opp i alle disse landene.
Jeg har valgt å fortolke elevtypene i lys av sosiologiske teorier om senmoderne samfunn og identitetskonstruksjon. Ett viktig kjennetegn på senmoderne samfunn er at unge føler seg frie til selv å velge hvem de skal være, og hva de skal drive med. Siden ungdommer flest i landene jeg har undersøkt lever under materiell trygghet, har de muligheten til, og et ønske om, å velge å drive med noe de selv synes er interessant og meningsfullt. Interesseprofilene til de forskjellige elevtypene kan derfor forstås som et uttrykk for hva typiske ungdommer i senmoderne samfunn synes det er interessant og meningsfullt å lære mer om innen naturfag og teknologi. Implisitt i denne fortolkningen ligger antakelsen om at denne elevtypologien er typisk for land med høy grad av modernisering. Det at jeg har funnet de samme elevtypene i fire slike land taler for denne hypotesen. Men ettersom jeg kun har undersøkt fire nord-europeiske land, gjenstår spørsmålet om disse elevtypene vil vise seg i alle land med høy grad av modernisering.
Elevtypene utgjør et bidrag til å beskrive og forstå ungdomskultur i de landene jeg har undersøkt, og er sånn sett interessante funn i seg selv. Men elevtypologien gir også kunnskaper som kan bidra til at lærere, og andre, står bedre rustet i arbeidet med å utvikle naturfagundervisning som oppleves som interessant, meningsfull og relevant av dagens ungdommer.