Abstract
STIKKORD: Naturfag i videregående skole – Naturvitenskaplig
allmenndannelse - Rekruttering til naturfagene
Tema/problemstilling
Denne masteroppgaven har til hensikt å vise den forståelse og opplevelse elever i den videregående skole har av naturfag på grunnkurs. Resultatene kan bidra til å foretelle om naturfag har en allmenndannende funksjon og om faget er rekrutterende til videregående kurs i naturfagene. For å belyse dette best mulig undersøker oppgaven følgende spørsmål
Hva liker elever i naturfag?
Hva er elevenes oppfatning av naturfaget?
Hva synes elevene er viktig i naturfag?
Hva mener elevene om undervisningen?
Hvilke faktorer har betydning ved valg av studieretningsfag?
En slik undersøkelse kan være et innspill for å vurdere om undervisningen i et integrert naturfag svarer til de forventninger som eksisterer til det formål faget skal oppfylle. Faget er en nyskapning i norsk skole de siste 30 årene og er mange elevers siste møte med naturvitenskapen. Kan det tenkes at andre løsninger vil fylle naturvitenskapen behov like godt, samtidig som det allmenndannende aspektet blir i vare tatt?
Metode/data
Undersøkelsen er utført ved hjelp av et spørreskjema og ved fokusgruppeintervju med elever.
Det anvendte spørreskjema inneholder både åpne og lukkede spørsmål. Et utvalgt på 172 elever fra forskjellige skoler og klasser har deltatt i utfyllingen av dette skjema. De åpne spørsmål har blitt analysert og kommentert, mens de lukkede spørsmål har fungert som grunnlag for utregning av middelverdier eller hyppighet.
Intervju har blitt gjennomført med tre grupper på åtte elever i hver gruppe. Det er tatt hensyn til lik fordeling av gutter og jenter på disse gruppene. Elevenes uttalelser i gruppediskusjonen er analysert og kommentert.
Resultater/konklusjoner
Resultatene viser at de enkelte disipliner i faget prioriteres forskjellig. Det er en forskjell mellom gutter og jenter når de forteller om hvilken disiplin de liker best. De lukkede spørsmål i spørreskjema viser også at elevene prioriterer de enkelte emner forskjellig.
Elevene gir naturfag flere positive karakteristikker og de liker å arbeide med det. Spesielt er liker de den praktiske delen av faget som for eksempel laboratoriearbeid. Elevene er flinke i faget og de får gode karakterer i det. Dette gir seg imidlertid ikke utslag i en spesiell positiv innstilling til naturfag. Korrelasjonen mellom de to variablene viser at det er en signifikant sammenheng mellom hvordan de vurderer faget og den karakter de får, men denne korrelasjonen er ikke stor.
Elever som ikke skal lese realfag i sin videre skolegang mener at naturfag er mindre viktig for utdannelsen. Faget ser ikke ut til å ha noen rekrutterende funksjon. Det er viktig for elevene at lærer er dyktig til å undervise og at det er et godt undervisningsopplegg. Det fokuseres på samspill i undervisningssituasjonen.
Lærers måte å undervise på var mer viktig for elevene enn det læreplanstoffet som ble undervist. De er lite interessert i tradisjonelle undervisningsmetoder, men ønsker seg slik undervisning som gir muligheter til samarbeid. Undervisningsaktiviteter som er lite lærerstyrte er mest populære.
Undersøkelsen tar spesielt for seg de forskjeller som eksisterer mellom elever på de enkelte studieretninger og vurderer dette opp mot om elevene har foreldre med utdanning i realfag eller ikke. Elever på ulike studieretningene begrunner valg av studieretningsfag på samme måte, og de vektlegger likt de faktorene som har påvirket dette valget. Foreldrenes utdanningsbakgrunn viser seg å være viktig ved valg av studieretningsfag. Elever som ikke er vant til vitenskapens kultur er redde for å mislykkes.
Denne mastergradsoppgaven har forsket på om naturfag har en allmenndannende funksjon og om faget virker rekrutterende. Resultatene fra undersøkelsen antyder at dette ikke er tilfelle.