Abstract
Problemfelt:
Studien omhandler friluftsliv som programfag i den videregående skole og hvorvidt faget har kvaliteter som kan utvikle et inkluderende læringsmiljø. Med utgangspunkt i samarbeid, kommunikasjon, målorientering, personlig utvikling og relasjonsbygging drøftes informantenes erfaringer mot eksisterende kunnskap på forskningsfeltet.
Metode:
For å utvikle kunnskap rundt kvaliteter ved friluftsliv, er det tatt utgangspunkt i seks informanters beskrivelser av deres erfaringer med friluftsliv som programfag. Studien har derfor en kvalitativ tilnærming, der informantene blir intervjuet og der fortolkninger er hermeneutisk forankret.
Sentrale funn:
Resultatene viser en utviklingstrend i utøvelse av friluftsliv som kan være uheldig for inkludering og utvikling av læringsmiljø. Med bevissthet for denne utviklingen kan man likevel utøve et friluftsliv som tolkes å ha flere kvaliteter for å utvikle et inkluderende læringsmiljø gjennom valg av varierte aktiviteter som passer forutsetningene i gruppa. Her pekes det på kvaliteter som utvikler relasjonene i gruppa ved at de ser verdien av mangfoldet i gruppa. Elevene omtales å være gjensidig avhengige av hverandre gjennom å delta i aktiviteter som krever samarbeid og der elevene utvikler en oppgaveorientert målorientering. Lavt fokus på prestasjon er noe av egenarten ved friluftsliv og oppleves som en kvalitet for å inkludere alle elever til deltakelse i praksisfellesskapet.
Nøkkelord:
Friluftsliv, inkludring, lærinsmiljø, intervju, målorientering, samarbeid, relasjonsbygging og personlig utvikling.