Sammendrag
Denne masteroppgavens tema er inkludering av elever med utviklingshemming. Problemstilling er hvordan faglig og sosial inkludering fungerer for elever med utviklingshemming etter Haug-modellen (grupper elever fra Haug spesialskole ute i den vanlige skolen i kommunen). I tillegg til problemstillingen har jeg formulert følgende underproblemstillinger: Kan man si noe om grad av faglig og sosial inkludering ute i den vanlige skolen for Haug-elever med utviklingshemming? Har Haug-tilknytningen noe å si for inkluderingen? Ansees det for at det er grenser for hvem som kan inkluderes eller heller kunne dra nytte av et segregert tilbud (Haug skole)? Ser det ut som det er forskjeller i inkludering fra lavt til høyt klassetrinn?
Oppgaven består av en teoridel og en empiridel. Teoridelen omfatter historikk og en beskrivelse av Haug-modellen, samt aktuell teori om inkludering. Empiridelen beskriver metode for innsamling av data i undersøkelsen, fremstilling av data og drøfting av resultatene, samt betraktninger om etikk,validitet og reliabilitet i prosjektet.
Undersøkelsen er en kvalitativ studie, med intervju som metode. Utvalget er 5 spesialpedagoger / lærere med videreutdanning i spesialpedagogikk som arbeider på en vanlig skole i kommunen med grupper av Haug-barn med utviklingshemming. Intervjuene er transkribert og kategorisert etter tema i intervjuguiden. Resultatene av datainnsamlingen er analysert og drøftet
Konklusjonen på undersøkelsen er: Faglig og sosial inkludering søkes tilrettelagt ved organisering, differensiering, informasjon til klasse, skole og foreldre, samarbeid med kontaktlærer og skolen forøvrig. Graden av inkludering kan drøftes utfra kriterier for faglig og sosial inkludering, og drøftingen munner ut i at disse elevene ikke kan sies å være fullt inkludert, verken faglig eller sosialt. Delvis inkludering er en bedre betegnelse. Inkludering må forøvrig sees på som en prossess. Graden av inkludering avhenger til en viss grad av elevenes forutsetninger, og det ansees at det finnes en grense for hvem som kan inkluderes. Haug-tilknytningen synes ikke å være en hemsko for inkludering, skjønt den vanlige skolens eierforhold til Haug-elevene kan variere. Forøvrig beskrives tilknytningen til Haug med sine tilbud om støtte til elevene å være en fordel for elever og hjelp for lærere. Generelt ser det ut til at såvel faglig som sosial inkludering blir vanskeligere dess høyere man kommer opp i klassene i grunnskolen. Dette ser imidlertid også ut til å variere med elevforutsetningene.