Sammendrag
Norske skoler står ovenfor en stor utfordring etter at retten til tilpasset og inkluderende opplæring for alle elever ble vedtatt. Dette har ført til en økende interesse for nye modeller og fremgangsmåter som i større grad ivaretar en slik tilrettelegging. En modell som har fått stor oppmerksomhet i Norge er Dunn og Dunns læringsstilmodell, og den er prøvd ut flere steder i landet. Forskning fra USA viser at elever som får undervisning tilpasset sin læringsstil øker sine prestasjoner og bedrer sine holdninger til læring. Av den grunn er det interessant å undersøke muligheten for å dokumentere slike effekter her til lands.
Å belyse betydningen av miljøbetingelser i forhold til faglige prestasjoner, holdninger til læring og akademisk selvoppfatning er masteroppgavens formål. Forskning viser at motivasjon og lysten til å lære reduseres ved økende klassetrinn. Videre er det dokumentet at akademisk selvoppfatning og skoleprestasjoner gjensidig påvirker hverandre. Dårlige skolefaglige prestasjoner og lav selvoppfatning utarter seg ofte som problematferd, og antallet elever med denne atferden er økende i grunnskolen. Antakeligvis er behovet for tilrettelegging av miljøbetingelser større hos elever med slik atferd enn hos elever som klarer seg bra på skolen. I denne undersøkelsen består slike betingelser av om elever har behov for stillhet eller bakgrunnsmusikk når de lærer nytt og vanskelig stoff.
Med dette som bakgrunn ble problemstillingen som følger:” kan kjennskap til og bruk av læringsstiler ha positiv effekt på faglige resultater, holdninger til læring og akademisk selvoppfatning hos elever med undervisningshemmet atferd?”
I undersøkelsen har jeg brukt kvantitativ metode for å ha mulighet til å måle effekter, der det benyttes to varianter av et kvasi-eksperimentelt design. Den ene varianten er et pretest-posttest design og den andre er et pretest-posttest design med kontrollgruppe.
Undersøkelsens varighet var tre uker. Intervensjonen, der elever med behov for å høre på musikk eller å ha det stille fikk dette tilpasset, varte kun den siste uken. Tidligere kartlegging var grunnlaget for tilpasningene.
Jeg har benyttet meg av et hensiktsmessig utvalg som besto av elever på 6. klassetrinn på en skole øst i Oslo. Målgruppen undervisningshemmet atferd utgjorde 13 elever fordelt på de tre klassene. Det var bare 3 elever som både hadde slik atferd og lydpreferanse.
For å måle faglige resultater ble det brukt lærerprøver. Det ble utarbeidet to lærerprøver med ulike temaer der stoffet kunne karakteriseres som nytt og vanskelig. Til sammen gjennomførte elevene fire lærerprøver, og de ble tatt før og etter introduksjon av nytt og vanskelig tema. Den første uken ble prøvene gjennomført uten å ta hensyn til lydelementet. Den andre uken fikk elevene med lydpreferanse dette tilpasset. I tillegg ble det gjennomført et spørreskjema som omhandler holdninger til læring og akademisk selvoppfatning. Det ene spørreskjemaet ble tatt før selve undersøkelsen startet og det andre ble tatt etter at den var avsluttet.
I denne undersøkelsen har det ikke vært mulig å få pålitelige resultater i forhold til effekt av lydelementet for elever med undervisningshemmet atferd. Generelt sett viser resultatene tendenser til forbedring av faglige resultater, holdninger til læring og akademisk selvoppfatning, men det er ikke mulig å påvise sammenheng med lydelementet. Faktorer som har hatt innvirkning på resultatene er blant annet ulike og dårlige testbetingelser.