Abstract
Tema/problemstilling:
Tema for denne oppgaven er coaching og læring. Oppgaven drøfter læringsbegrepet i coaching med utgangspunkt i følgende problemstilling: hvordan bidrar coaching til læring? For å gi et meningsinnhold til selve coachingbegrepet har det vært nødvendig med en avklaring av dette. Oppgaven har derfor en underspørsmål til problemstillingen; hva er coaching? Coaching blir satt inn i en læringsteoretisk ramme, og for å undersøke problemstillingen har jeg valgt behavioristisk og humanistisk læringsteori. Arbeidslivet er oppgavens kontekst.
Valg av metode og gjennomføring
For å belyse problemstillingen har jeg valgt å gjøre en teoretisk undersøkelse som tar utgangspunkt i utvalgt litteratur som omhandler coaching og læring. Oppgaven er inndelt i tre deler. For å få en begrepsforståelse og svar på oppgavens underproblemstilling har jeg i oppgavens første del undersøkt coachingbegrepet, og utarbeidet følgende begrepsforståelse: coaching er en tilnærming som anvendt i arbeidslivet bidrar til læring gjennom motivasjon, kommunikasjon og relasjon. Læringsbegrepet er tema i oppgavens andre del. Med forankring i Bjørgens læringshierarki (Bjørgen, 1992) har jeg belyst sentrale perspektiver i behavioristisk og humanistisk læringsteori og knyttet disse til coaching, og på grunnlag av dette foretatt en vurdering av læringsbegrepet i coaching. For å få et nærmere svar på problemstillingen har jeg i oppgavens tredje del undersøkt læringsdimensjonene motivasjon, kommunikasjon og relasjon i lys av coaching og behavioristisk og humanistisk læringsteori.
Hovedkonklusjoner:
Gjennom mitt arbeid med problemstillingen har jeg vist at både humanistiske og behavioristisk perspektiver på læring er tilstede i coachinglitteraturen. Jeg har identifisert ulike kjennetegn og læringsfaktorer i læringsdimensjonene som kan gi indikasjoner på hvilken læringsteorietiske betraktninger som ligger til grunn. Disse er oppsummert avslutningsvis i oppgavens tredje del.
På bakgrunn av denne teoretiske undersøkelsen konkluderer jeg med nødvendigheten av en større læringsteoretisk forankring i coaching, og at pedagogikken er et viktig bidrag her. Læring i coaching bør også bli gjenstand for forskning i fremtiden, slik at vi kan få et bedre belegg for at coaching har en effekt.