Bedre medisinkurveføring

Abstract

KLoK-oppgaven på 11. semester ved Det medisinske fakultet i Oslo innebærer å planlegge et prosjekt der man har som mål å forbedre et område innen helsesektoren. Som medisinstudenter på siste året har vi erfart at standardene for føring av medisinkurver varierer mellom sykehus, og avdelinger innen samme sykehus. Vi legger prosjektet til sengeposten ved kardiologisk avdeling Rikshospitalet, OUS. Her vil vi forsøke å redusere antall medisinkurveføringsfeil ved å innføre nye lokale retningslinjer for korrekt kurveføring. Vi har sett nærmere på hvordan mangelfull kurveføring kan medføre feilmedisinering, og i verste fall legemiddelskade. Vi har innhentet kunnskap ved å søke i McMaster Plus, Tidsskriftet for Den norske legeforening og på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider. Her har vi også funnet data som sier noe om antatt effekt ved forskjellige tiltak rettet mot bedre medisinkurveføring. Det er gjort minst to store studier av feilmedisinering i Norge, hvorav begge studiene påpeker at feil kurveføring er et faktisk problem. Til organiseringen av prosjektet har vi benyttet lærdom fra John P. Kotter, og hans artikkel ”Leading Change: Why Transformation Efforts Fail”, samt forbedringsmodellen med tilhørende PUKK-sirkel. Vi ser for oss at det settes ned en prosjektgruppe som skal utarbeide de endelige retningslinjene. Retningslinjene ønsker vi at skal basere seg på kunnskapsgrunnlaget, hvilke kurveføringsfeil de finner ved sengeposten, og på tilbakemeldinger fra leger og sykepleiere ved sengeposten. Prosjektet vil bli evaluert ved å telle feil i et bestemt antall medisinkurver før prosjektstart, og etter at tiltaket er iverksatt. Vi konkluderer med at vårt prosjekt bør gjennomføres. Det er godt dokumentert i litteraturen at bedre medisinkurveføring medfører færre legemiddelskader. Derfor vil prosjektet sannsynligvis være kostnadseffektivt for sengeposten, ettersom legemiddelskader fører til flere liggedøgn på sykehus for de som rammes.