Implementering av et forbedringsprosjekt for å redusere perineale rupturer av grad 3 og 4 ved vaginale fødsler på AHUS

Abstract

Bakgrunn I 2006 utkom en Nasjonal handlingsplan med mål om å redusere antall skader av analsfinkeren i forbindelse med fødsler i Norge. Akershus Universitetsykehus (AHUS) ligger fremdeles høyt når det gjelder andelen sfinkterrupturer. Vi mener det er på tide med et kvalitetsforbedringsprosjekt for å redusere andelen sfinkterskader. Kunnskapsgrunnlag Om lag 2% av norske kvinner opplever å skade analsfinkteren under vaginal fødsel og mange får plager med vedvarende smerter og anal inkontinens. To studier har demonstrert en nedgang av andelen sfinkterskader etter implementering av følgende tiltakspakke: 1) Senke hastigheten av fødselen av hodet og bruke et modifisert Ritgens håndgrep 2) Instruere den fødende til ikke å presse når hodet fødes 3) Episiotomi kun ved klininsk indikasjon, og da lateral eller mediolateral episiotomi 4) La den fødende gå fritt under fødselen, men under de siste minuttene finne en posisjon der perineum lett kan observeres. Tiltakspakken samlet sett ser ut til å ha effekt, men evidensgrunnlaget for hver av enkeltkomponentene varierer. Tiltak, kvalitetsindikator og metode Vi vil implementere tiltakspakken gjennom en 8 ukers periode med teori og aktiv opptrening av ressursbrukere. Videre gis opplæring til og oppfølging av resten av personalet. Prosessindikator vil være en avkrysningsliste for fullført trening, mens resultatindikator vil være andelen sfinkterrupturer grad 3 og 4. Organisering/ledelse Det ansettes en ekstern jordmor, med kunnskap om og erfaring med de nye prosedyrene vi ønsker å innføre, for en 2 månedersperiode. Denne sørger for opplæring av alle ansatte, og også av ”ressursjordmødre” som skal ha ansvar for videre oppfølging av de nye retningslinjene i avdelingen. Opplæringen består av trening på en bekkenmodell, samt aktiv ”hands-on”veiledning inne på fødestuene. Vurdering Tiltakspakken ble vurdert med tanke på helsegevinst i forhold til investering av ressurser. Dette for å ta stilling til om dette forbedringsprosjektet er å anbefale for å redusere antallet analsfinkterrupturer på AHUS. Kunnskapsgrunnlag for tiltakspakken viser en klinisk signifikant effekt mhp reduksjon av analsfinkterrupturer. Da en implementering av et slikt handlingstiltak kun krever relativt begrensende investeringsressurser i form av utgifter og personell, vil vi følgelig være av den oppfatning at innføring av aktuell tiltakspakke er fordelaktig. Grunnet at handlingspakken er relativ enkel å implementere, har vi en forventning om at dette prosjektet kan bidra til bedre helse blant fødende kvinner ved AHUS.