Abstract
Bakgrunn
Akutt forverrelse av tilstanden til pasienter på sengepost representerer en klinisk og organisatorisk utfordring i helsevesenet. Det er viktig å finne tidlige tegn på alvorlig sykdom og behandle dette på riktig omsorgsnivå. Det betyr at man må etablere samhandlingssystemer mellom de ulike enheter i sykehuset for å optimalisere håndteringen av den akutt syke sengepostpasienten. Sammen med klinisk vurdering finnes ulike patofysiologiske parametre til vurdering av syke pasienter. Disse brukes som tilkallingskriterier for mobile akutteam som tilkalles til sengeposter. Teamene har ulike navn, men kan samles under fellesbetegnelsen Rapid Response Systems (RRS). I 2007 kom Kunnskapssenteret med en rapport om pasientsikkerhet i sykehus som konkluderte med at internasjonal dokumentasjon ikke viste sikker effekt på sykehusmortalitet. Det er likevel holdepunkter i nyere litteratur for at RRS bedrer pasientsikkerheten. Grunnet uklar evidens for tiltakets effekt har vi også valgt å se på ledelsesaspektet ved innføring av tiltak med uklar evidens.
Tiltak
Gjennom diskusjoner med klinikkledelsen ved Akuttklinikken på Oslo Universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet (RH) har vi kommet frem til en planleggingsfase og et forslag til et RRS. Teamet vil bestå av vakthavende anestesilege og en intensivsykepleier som tilkalles på bakgrunn av tilkallingskriterier. Forutsetningen for å anbefale en innføring av RRS, er at en nøye beskrevet planleggingsfase konkluderer at et samhandlingssystem som RRS bør etableres.
Vurdering
Kunnskapsgrunnlaget er omdiskutert, og det er behov for flere studier for å evaluere effekten av RRS. Resultatet av planleggingsfasen med observasjoner på sykehuset kan styrke grunnlaget for å innføre teamet. Denne fasen og det eventuelle teamet må evalueres fortløpende med forhåndsdefinerte indikatorer. Målet med tiltaket vil være å forbedre pasientsikkerheten og redusere forekomsten av ”failure to rescue” (FTR) ved sengepostene på OUS Rikshospitalet