MR/CT ved diagnostikk av skafoidfraktur

Abstract

Bakgrunn: Pasienter med adekvat traume som oppsøker norske skadestuer og sykehus med klinikk på skafoidfraktur får i dag tatt et vanlig røntgenbilde med skafoidprojeksjon. Vanlig røntgen har ingen mulighet til å utelukke skafoidfraktur sikkert nok. Av den grunn blir alle pasienter med positiv klinikk gipset i 14 dager før de tas inn til ny kontroll. Dette fører til at mange blir gipset unødvendig og det tar lang tid før en sikker diagnose stilles. Dessuten fører dagens virksomhet til mange polikliniske kontroller og unødvendige sykemeldinger.

Kunnskapsgrunnlag: Litteraturen er tydelig på at vanlig røntgen er for dårlig til å gi en sikker diagnostikk av skafoidfrakturer. Vanlig røntgen har kun en sensitivitet på 64 % og spesifisitet på 80 %. Tallmateriale fra Gjøvik og Oslo legevakt har vist at ca ¼ som gipses i virkeligheten har en fraktur. Til sammenligning har CT sensitivitet 93 %, spesifisitet 99 % og MR sensitivitet 96 %, spesifisitet 99 %. Litteraturen er entydig på at dagens praksis med røntgen som primærdiagnostikk bør endres til CT eller MR.

Begrunnet tiltak og metode: Vi foreslår en forenkling av skafoidfrakturdiagnostikken der man følger forskningslitteratur på feltet og tar i bruk MR/CT som primærdiagnostikk. Dette vil føre til at man får raskere diagnostikk, færre bruddkontroller og unngår unødvendig gipsbehandling.

Organisering: Vi har snakket med Lillehammer sykehus og bruker deres skadekirurgiske poliklinikk som utgangspunkt for implementeringen. Et samarbeid mellom ortopedisk og røntgenologisk avdeling er nødvendig.

Vurdering: Fagmiljøet ved Lillehammer sykehus er positive til våre forslag om endring av diagnostikken og mener at prosjektet bør være praktisk gjennomførbart ved deres sykehus. En endring av rutinene vil være evidence based medisin, vil føre til mindre arbeid for legene, reduserte utgifter for samfunnet og hindre unødvendig gips for pasientene.