Abstract
Bakgrunn: Nyere forskning viser at interaksjoner mellom warfarin, reseptfrie legemidler og naturpreparater er et stort problem i befolkningen. I oppgaven gjennomgås tiltak som kan iverksettes i allmennpraksis for å redusere uønskede interaksjoner.
Kunnskapsgrunnlag: Studier av pasienter viser at det i stor grad inntas legemidler og naturpreparater med interaksjonspotensiale med warfarin. Warfarin kan interagere med NSAIDs og acetylsalisylsyre. Paracetamol er i studier vist å øke blødningstendensen. Ytterligere forskning er nødvendig for å avdekke om noskapin har potensiell interaksjonsevne. Johannesurt er rapportert å kunne interagere. Det er også evidens for at omega-3 kan gi økt INR. For Q10, mulitvitaminer og hvitløk er kunnskapsgrunnlaget mer usikkert.
Observasjoner: Flere universitetslektorer i allmennmedisin var enige i at problemstillingen sannsynligvis er et større problem enn man er klar over. De stilte seg positive til flere mulige tiltak.
Begrunnet tiltak og metode: Ingen studier viste overbevisende resultater i favør av et bestemt tiltak for å redusere antall interaksjoner. Kunnskap om antikoagulasjonsbehandling hos pasienter har effekt på harde endepunkter. En elektronisk påminner i elektronisk pasientjournal er dokumentert å ha effekt på leger i forhold til å følge retningslinjer. Påminneren består i at legen spør pasienten om legemiddel- og naturlegemiddelbruk og deler ut brosjyren ”Legens råd til pasienter som behandles med Marevan”. Kvaliteten av tiltaket måles ved hjelp av to prosessindikatorer: ”Andel av INR-kontrollene hvor det ikke blir snakket om hvorvidt pasienten bruker noen reseptfrie legemidler eller naturpreparater” og ”andel pasienter som ikke har mottatt brosjyren ”Legens råd til pasienter som behandles med Marevan”.
Organisering og vurdering: Ved hjelp av PDSA-sirkelen gjennomføres og evalueres prosessen. Prosjektleder er en lege ved et allmennlegekontor der tiltaket settes i verk. Lederen må bruke kunnskaper om ledelse i et tverrfaglig samarbeid. Informasjon til og tilbakemeldinger fra de involverte underveis i prosessen er essensielt. Verdi for prosessindikator måles ved prosjektstart og etter ett år for å estimere effekt av tiltaket. I evalueringen må en ta stilling til om tiltaket er bedre enn andre tiltak og om det kan utføres på en kostnadseffektiv måte. Viser det seg at tiltaket har en effekt, bør allmennlegekontoret vurdere å innføre tiltaket permanent, da kunnskapsgrunnlaget understøtter at økt opplysning blant pasientene vil gi færre alvorlige bivirkninger og dermed færre sykehusinnleggelser.. Prosjektet kan eventuelt utvides til flere allmennlegekontor. Vi mener det er grunn til å tro at tiltaket er gjennomførbart uten for store omkostninger og at det dermed bør gjennomføres.