| dc.description.abstract | Bakgrunn: Faktorer som barnets motoriske- og psykososiale utvikling, munnmotorikk og svelgefunksjon, selvregulering av næringsinntak, erfaringer knyttet til spising og måltider, samt gradvis tilvenning til en kosthold som er variert med hensyn på smak og konsistens er viktig for utvikling av spiseferdigheter hos barn (1-3). Spising krever også trening og erfaringer, og i løpet av de første årene av barnets liv vil barnet utvikle den grov-, fin- og oral-motorikken det trenger for for å kunne spise selv (4). Dersom noen av disse faktorene forstyrres eller påvirkes i negativ retning, vil dette kunne fremme utvikling av spiseproblemer (5).
Formål: Hovedformålet med denne masteroppgaven er å se på spiseutviklingen hos barn som innlegges på sykehus, for å se på hvor stor andel av disse barna som har avvikende spiseutvikling. Vi ønsket også å undersøke om det eksisterer en sammenheng mellom avvikende spiseutvikling og ulike diagnosegrupper, prematuritet, bruk av sonde/PEG over én måned i løpet av første leveår, ernæringsbehandling og underernæring. På samme tid ønsket vi å se på forekomsten av foreldrerapporterte spiseproblemer hos barn som innlegges på sykehus, samt å se om det eksisterer en sammenheng mellom foreldrerapporterte spiseproblemer og de ulike faktorene som er nevnt.
Utvalg og metode: Studien inkluderer 276 barn, i aldersgruppen ≥ 30 dager til 18 år, som var innlagt på åtte ulike barneavdelinger på OUS, Rikshospitalet og Ullevål over en seks ukers periode. Screening av spiseutviklingen ble kartlagt ved å bruke et spørreskjema som ble utviklet for bruk i denne studien. Spørsmålene om foreldrerapporterte spiseproblemer er hentet fra Spedkost og Småbarnskost, som opprinnelig ble brukt i en norsk nasjonal kostholdsundersøkelse. Avvikende spiseutvikling ble identifisert ved bruk av en figur, utviklet av Spise- og ernæringsteamet ved Rikshospitalet, hvor avvikende spiseutvikling ble karakterisert som at barnet ikke taklet den konsistensen som ble forventet ut i fra alder. Data om diagnose(r) samt antropometri ved innleggelse ble hentet fra deltakernes pasientjournal. Dataene ble bearbeidet i statistikkprogrammet SPSS versjon 18.
Resultater: Forekomsten av avvikende spiseutvikling var 15,2%. Foreldrerapporterte spiseproblemer ble sett hos 52,5%, og av disse hadde 26,2% avvikende spiseutvikling. Forekomsten av avvikende spiseutvikling var signifikant høyere hos barn med diagnoser i kategoriene gastrointestinal/lever, nevrologisk, spise-/ernæringsproblemer og i kategorien annet, sammenliknet med de uten diagnoser i disse kategoriene. En signifikant høyere andel av foreldrerapporterte spiseproblemer ble sett hos barn med diagnoser i kategoriene gastrointestinal/lever, respiratorisk, kreft, matvareallergi/intoleranse, spise-/ernæringsproblemer og hudsykdommer i forhold til de uten diagnoser i disse kategoriene.
Barn som er født prematurt hadde en signifikant høyere forekomst av avvikende spiseutvikling sammenliknet med barn født ved termin, henholdsvis 32,6% og 12,0%. Forekomsten av foreldrerapporterte spiseproblemer var også signifikant høyere hos barn født prematurt (81,4%) sammenliknet med barn født ved termin (47,2%).
Forekomsten av avvikende spiseutvikling var signifikant høyere i gruppen som har hatt sonde/PEG > én måned i løpet av første leveår, sammenliknet med gruppen som ikke har hatt sonde/PEG > én måned i løpet av første leveår, henholdsvis 47,5% og 9,7%. Dette ble også sett når det gjelder forekomsten av foreldrerapporterte spiseproblemer, hvor forekomsten var 85,0% hos de barna som har hatt sonde/PEG > én måned i løpet av første leveår mot 47,0% hos de som ikke har hatt sonde/PEG > én måned i løpet av første leveår.
Det var ingen forskjell i forekomsten av underernæring (akutt og kronisk) mellom gruppen med foreldrerapporterte spiseproblemer og gruppen uten spiseproblemer. Det var en signifikant forskjell i forekomsten av kronisk underernæring når man sammenlikner de med avvikende spiseutvikling mot de med normal spiseutvikling, henholdsvis 23,7% og 10,2% i de to gruppene, men ikke når det gjelder akutt underernæring.
Andelen som får nåværende ernæringsbehandling er signifikant større hos gruppen med avvikende spiseutvikling (59,5%), sammenliknet med gruppen med normal spiseutvikling (2,3%). Det er også en signifikant større andel av de med foreldrerapporterte spiseproblemer som får ernæringsbehandling i forhold til de uten foreldrerapporterte spiseproblemer, 47,6% mot 2,3%.
Konklusjon: Resultatene fra denne studien viser at avvikende spiseutvikling er vanlig hos barn som innlegges på sykehus. Av de med foreldrerapporterte spiseproblemer hadde 26,2% avvikende spiseutvikling. Funnene viser at det er en signifikant sammenheng mellom avvikende spiseutvikling og diagnoser i kategorien gastrointestinal, nevrologisk, spise-/ernæringsproblemer og annet, prematuritet, bruk av sonde/PEG > én måned i løpet av første leveår, kronisk underernæring og ernæringsbehandling. Når det gjelder forekomsten av foreldrerapporterte spiseproblemer ble dette sett hos 52,5% av deltakerne. Det ble funnet en signifikant sammenheng mellom foreldrerapporterte spiseproblemer og diagnoser i kategoriene gastrointestinal/lever, respiratorisk, kreft, matvareallergi/intoleranse, spise-/ernæringsproblemer og hudsykdommer, prematuritet, bruk av sonde/PEG > én måned i løpet av første leveår og ernæringsbehandling.
Veien videre: Det er viktig å sette fokus på spiseutviklingen hos barn, slik at barn med avvikende spiseutvikling kan identifiseres tidlig, og at man kan gi støtte og veiledning til barna dette gjelder. Det er i tillegg ønskelig å sette fokus på at bruk av sonde eller PEG muligens kan påvirke spiseutviklingen negativt, og føre til utvikling av avvikende spiseutvikling. Det trengs mer forskning for å se nærmere på akkurat dette. | nor |