Abstract
Kardiovaskulær sykdom forårsaket av aterosklerose er den hyppigste dødsårsaken i vestlige land, samtidig som forekomst og dødelighet også øker i resten av verden. Tross en nedgang de siste 40 årene er hjerte- og karsykdom, sammen med kreft, fortsatt hovedårsaken til mortalitet og morbiditet i Norge.
Det er nå godt dokumentert at aterosklerose er en inflammasjonsdrevet prosess, der både det medfødte og det adaptive immunforsvaret spiller en sentral rolle. Balansen mellom pro- og antiinflammatoriske cytokiner er sentralt for sykdomsprogresjon og utfall, men funksjonen til og betydningen av de ulike faktorene er ikke fullstendig kartlagt. Ettersom plakkstabilitet og kardiovaskulære hendelser er linket til grad av inflammasjon, er markører som reflekterer denne prosessen ønskelig. Økt kunnskap om cytokiner og andre medvirkende inflammatoriske signalstoffer vil bidra til forståelsen av sykdommens etiologi, samt til utvikling av eventuelle nye risikomarkører og behandlingsmuligheter.
Interleukin 9 (IL-9) er assosiert med patogenesen av astmatisk og allergisk sykdom, og er også assosiert med ulike kreftsykdommer og autoimmune tilstander. IL-9s rolle i aterosklerose er mindre utforsket, og betydningen i human hjerte- og karsykdom er uklar. Vi ønsket derfor å undersøke tilstedeværelse og regulering av IL-9 og interleukin 9-reseptor (IL-9R) ved aterosklerotisk hjerte- og karsykdom. IL-9 og IL-9R ble målt i biologiske prøver fra pasienter med carotid og koronar aterosklerotisk arteriesykdom, klassifisert etter tilstedeværelse av symptomer og plakkmorfologi, og sammenliknet med prøver fra friske kontroller. For å studere reguleringen av IL-9 nærmere undersøkte vi også nivåer av IL-9 i humane celler, samt effekten av IL-9 på frigjøring av pro- og antiaterogene cytokiner etter aktivering av humane peripheral blood mononuclear cells (PBMC).
Hovedresultatene fra denne studien viste at pasienter med asymptomatisk og symptomatisk carotisstenose har signifikant høyere plasmanivåer av IL-9 enn friske kontroller. Vi viste også at plakk fra carotisåren uttrykker genet for IL-9R, noe som ikke ble funnet i nyrearterie hentet fra friske kontroller. Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene når vi sammenliknet med hensyn på plakkmorfologi. Vi fant imidlertid at pasienter med angina pectoris har signifikant høyere genuttrykk av IL-9R i CD3+-T-celler enn friske kontroller, og vi så en ikke-signifikant tendens til høyere genuttrykk av IL-9R i CD3+-T-celler hentet fra pasienter med ustabil angina, sammenliknet med pasienter med stabil angina. Vi viste at stimulerte blodplater frigir IL-9, men vi kunne derimot ikke finne noen effekt av IL-9 på cytokinfrigjøring fra LPS- og PHA-stimulerte PBMC.
Vi konkluderer derfor med at IL-9 og IL-9R er til stede ved aterosklerotisk sykdom, men at effekten av IL-9 på humane immunceller og rollen i aterosklerosen fortsatt er ukjent.