Abstract
Tsunamikatastrofen 26. desember 2004 er en av de dødeligste naturkatastrofene i moderne tid.
Mer enn 230 000 mennesker mistet livet. Først og fremst lokalbefolkning, men også folk på ferie. Bare i Thailand omkom 2464 turister fra 37 land. 84 av dem var norske.
Katastrofen inntraff natt til 2. juledag, en avisfri dag med ferie i mange redaksjoner. Omfanget av katastrofen var ukjent, men i løpet av formiddagen ble de første norske journalistene sendt til katastrofeområdet. Den første uken fikk de følge av 70-80 andre. Totalt reiste drøyt 100 norske journalister fra 22 redaksjoner til katastrofeområdet i løpet av de neste ukene.
Masteroppgaven er en undersøkelse av hva journalistene opplevde i katastrofeområdet, hvor belastende opplevelsene var, og i hvilke grad ulike mestringsmetoder og beskyttelsesfaktorer bidro til god mestring av oppdraget, målt som redusert nivå av stressreaksjoner i katastrofeområdet og ¾ år etter katastrofen. Det er forsket lite på disse sidene ved journalistyrket. Studien er derfor eksplorerende, og mange ”nye” faktorer knyttet til katastrofejournalistikken undersøkes. Svarprosenten var 63 %.
Oppgaven baserer seg på en spørreundersøkelse Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gjennomført blant ofrene for katastrofen og ulike grupper personell som arbeidet med konsekvensene av katastrofen.
Oppgaven viser at journalister i langt større grad enn innsatspersonell ble eksponert for sterke opplevelser i katastrofeområdet, og at det var de etiske og moralske dilemmaene de ble stilt overfor som i sterkest grad er assosiert med stressreaksjoner både i katastrofeområdet og etter hjemkomst.
Journalister opplevde i signifikant større grad enn andre yrkesgrupper stressreaksjoner under og etter oppdraget. Undersøkelsen tyder på at dette skyldes kombinasjonen av mange sterke opplevelser og manglende tilretteleggelse av arbeidssituasjonen. Stressreaksjonene var særlig assosiert med dårlige forberedelser, lite hvile og uklare mål for arbeidet. Undersøkelsen viser at redaksjonene har en del å lære fra andre yrkesgrupper som rykker ut på tøffe oppdrag for å forebygge stressreaksjoner.
Undersøkelsen viser samtidig at journalistene opplevde oppdraget som svært meningsfylt og vellykket, og at ingen svarer at de aller helst ville vært erfaringen foruten.
The tsunami disaster of December 26th 2004 was one of the deadliest catastrophes in modern history. More than 230 000 people died because of the tsunami. A particular characteristic of this disaster was the effects on thousands of tourists, including Norwegian citizens.
The disaster hit on Boxing Day, a holiday in Norway, without daily papers and vacation in most newsrooms. Despite this, the first Norwegian journalists left for the disaster area in early afternoon the same day. In the next few days they were joined by 70-80 colleagues from 22 newsrooms. Within the following few weeks, more than a hundred Norwegian journalists were sent to the disaster area.
This master thesis presents the results of a survey investigating the potential stressful experiences faced by the journalists in the disaster area, such as witnessing experiences/grotesque impressions, ethical dilemmas and demanding working conditions. In addition, I investigate factors related to coping with stressful experiences, and prevention of stress reactions, both at the disaster area and at the time of the survey, 9-10 months after the Tsunami disaster. The response rate was 63 %, both for the first responders and journalists.
The survey is based on a comprehensive research programme on disaster victims and first responders performed by the Norwegian Centre for Violence and Traumatic Stress Studies (NKVTS).
The survey on first responders and journalists indicates that the journalists, compared to first responders, were far more exposed for grotesque impressions of the disaster scene. It also shows that experiencing ethical dilemmas, such as breaking their own ethical standards, and leaving the disaster victims going home to Norway, were strongly associated with stress reactions, even more so than witnessing experiences. Stress reactions were also associated with lack of preparations, rest/sleep and goal oriented work.
The results indicate that most personnel coped well with the challenges of the Tsunami disaster. However, the survey also shows that the journalists experienced significantly higher level of stress reactions than first responders – still with a mean score at a relatively low level. At the same time most journalists perceived the disaster work experience as meaningful and successful.