Denne masteroppgaven ser framveksten av fenomenet falske nyheter i og etter valget i USA i 2016, i sammenheng med etableringen av den norske redaksjonen Faktisk i 2017. Oppgavens utgangspunkt er spørsmålet om hvorfor ledende ...

Direktesenteret, bygd for kjappe oppdateringar, har vakse fram som ein ny, populær sjanger for nettnyheiter i real-tid. Likevel har denne sjangeren førebels fått lite merksemd frå medieforskarar. Oppgåva skildrar kva som ...

Ved å gjøre en kvantitativ analyse av spørsmålene i Stortingets spørretime, har målet vært å finne ut hvor ofte stortingsrepresentantene referer til mediene i sine spørsmål. Tre stortingssesjoner er undersøkt i denne ...

I dagens nyhetsbilde er det en type nyheter som er lite utforsket. Nyheter for barn skiller seg fra andre nyhetsmedier ved å være spesialtilpasset en spesifikk målgruppe. Denne studien hadde som formål å undersøke nyhetsbildet ...

Det grønne skiftet får stadig mer oppmerksomhet i norske medier. Medietjenesten A-tekst viser en økning fra 239 treff i 2013 til hele 7794 treff i 2016. Det grønne skiftet innebærer en overgang fra fossil energi til fornybar ...

Denne oppgaven undersøker sentrale trekk i fremstillingen av transkjønnede i de fem norske dagsavisene VG, Aftenposten, Dagbladet, Bergens Tidende og Adresseavisen. Analysematerialet er hentet fra fire nedslagsår: 1986, ...

«I grenselandet» er en studie om skjæringspunktet mellom journalistikk og innholdsmarkedsføring. Jeg søker svar etter hva innholdsmarkedsføring betyr, hvilken rolle det spiller, hvordan det skal tydeliggjøres og hvilke ...

Temaet for denne avhandlingen er hvordan Verdens Gang (VG) produserer og distribuerer nyheter for å øke eksponeringen av nyhetssaker på internett slik at de får flere lesere inn til nettavisen. Problemstillingen er: Hvordan ...

I denne oppgaven undersøker jeg hvordan musikknettsidenes innhold er annerledes sammenlignet med avisenes musikkartikler på nett. Ved bruk av kvalitativt intervju med tre journalister og to musikkskribenter, og kvantitativ ...

Ved hjelp av en kvantitativ innholdsanalyse av fire norske papiraviser fra 2000, 2008 og 2016, samt intervjuer med sju forskere og journalister, ser jeg i denne masteroppgaven på hvordan norske papiraviser bruker forskere ...

Denne oppgaven består av et praktisk journalistisk arbeid og denne refleksjonsrapporten. Det praktiske arbeidet ”Vi må snakke om det” (fire episoder, totalt 120 min) er en radiodokumentar om Afrikas første kvinneradio. ...

I den internasjonale medielitteraturen regnes Norge og Danmark som like land tilhørende det samme mediesystemet. Men selv om mye synes likt; er det ulikheter mellom de to lands journalister som kan påvirke journalistikken? ...

Barn i Norge har tilbud om et bredt utvalg av nyheter på alle tenkelige plattformer. Hver eneste dag hele uken publiseres spesialproduserte barnenyheter på Internett, Snapchat, og Instagram. Det finnes junioraviser både ...

Denne oppgaven undersøker klimadekningen, av og rundt FNs klimatoppmøte i New York 23. september 2014 i perioden 15. september – 15. oktober 2014, ved en kvantitativ innholdsanalyse av 187 artikler fra tre danske og tre ...

I dagens mediebransje er det stor debatt om hvordan man skal ivareta journalistikkens integritet og samtidig generere inntekter i det digitale markedet. Vi vet blant annet at diverse mediehus nå logger aktiviteten vår på ...

Dette er en todelt masteroppgave. Del en er radiodokumentaren Radiorevolusjonen. Del to er dette refleksjonsnotatet. Radiorevolusjonen handler om revolusjonen på Filippinene i 1986. Historien er sett gjennom øynene på en ...

For norske journalister som har filmbransjen som sitt dekningsområde kan dere være vanskelig å få tilgang til kilder. Spesielt når kildene ofte er store internasjonale filmstjerner med et tungt PR-apparat i ryggen. Filmbyråene ...

Nordmenns fascinasjon, begeistring, engasjement og lidenskap til engelsk fotball og Premier League har lange tradisjoner. Den kom for alvor med Tippekampen på NRK i 1969, og fortsatt er det få - om noen - land i verden ...

Fredag 22. juli 2011 ble Norge rammet av to terrorangrep. Bomben i Regjeringskvartalet og massedrapet på Utøya var de verste terrorhandlingene i Norge etter andre verdenskrig. Mediene ble en viktig kilde for informasjon ...

Hovedproblemstilling i masteroppgaven er om pressens dekning av Hells Angels i perioden 2010 til 2013 kan leses som del av en moralsk panikk. I oppgaven foretas en innholdsanalyse av tre kriminalpolitiske dokumenter, 436 ...

En humanitær krise er en global krise, likevel er det flere kriser og hendelser som får liten, ingen eller ubalansert dekning i mediene. Denne masteroppgaven ønsker å avdekke hvordan norske riksaviser dekker humanitære ...

Masteroppgaven undersøker tendensen om svingdører mellom journalistikk og Public Relations – hvor man går frem og tilbake mellom yrkesrollene. Oppgaven er en kvalitativ intervjustudie og informantene er journalister som ...

En vesentlig del av informasjonen vi tilegner oss om samfunnet kommer fra nyhetsmediene. Derfor er prioriteringene som gjøres når journalistikk skapes i redaksjonene av betydning for hvordan vi ser samfunnets, og våre egne, ...

Internett byr på mange muligheter for redaksjoner som ønsker å spre sitt innhold til brukerne. Spørsmål er derimot i hvilken grad redaksjoner tar i bruk denne muligheten til sin fordel, og hva som skjer med journalistikken ...

Journalister, ansatt i avisredaksjoner, har gjennom tidene stadig opplevd endringer i sin arbeidshverdag, fra den spede begynnelse med penn og papir, via manuell skrivemaskin, elektronisk skrivemaskin, datamaskin og bærbare ...

Denne studien ser nærmere på den journalistiske praksis i norske supporterklubber for britiske fotballag. Verdens største idrett samler supportere på tvers av geografiske og sosiale grenser, og som en forlengelse av dette ...

Fossil energi er en av de viktigste grunnene til menneskeskapte klimaendringer. Norge ligger i verdenstoppen som produsenter av olje, men har samtidig store ambisjoner på klimaområdet. Denne oppgaven ser på kommentariatets, ...

Flere enn en halv million mennesker ble drept i en serie massakre i Indonesia mellom oktober 1965 og mars 1966. Deretter fulgte 32 år med et autoritært regime med statlig propaganda og streng mediekontroll som hindret ...

I 2013 fylte masterprogrammet i journalistikk i Oslo ti år. Siden det ble etablert et hovedfag i journalistikk i 2001 er det uteksaminert 104 master- og hovedfagsstudenter. Dette legger grunnlag for å undersøke forskningsbidrag ...

Denne praktiske masteroppgaven i journalistikk består av to deler. Den praktiske produksjonen er reportasjeserien «Ny turnusordning» som undersøker: Hvordan påvirker den nye turnusordningen kvaliteten på legene og ...

Utviklinga dei siste åra kan tyde på ei stigande interesse for forteljande journalistikk i norske aviser og magasin. Denne masteroppgåva gjev ei drøfting av kva forteljande journalistikk kan tilføre i dekninga av miljøforsking ...

Leserne tørster etter artikler om hvilke viner man bør drikke, og hvor det er best å spise hva. Restaurantanmeldelser er i dag et viktig satsningsområde for avisene, og en vesentlig del av serveringsbransjen som næringsgren, ...

"Røde Kors oppdrag er å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse", og organisasjonens overordnede mål er å bistå "der nøden er størst" (Røde Kors, 2011a: 2-5). Denne masteroppgaven ønsker å avdekke om Røde ...

Sammendrag Denne oppgaven undersøker hvordan de tre sentrale, norske dagsavisene Aftenposten, Dagsavisen og VG har representert funksjonshemmede. Analysematerialet er hentet fra to måneder, februar og august, i årene 1993, ...

I denne masteroppgaven undersøker jeg gjennom en praktisk tilnærming og journalistisk metode hvilke utfordringer som er knyttet til produksjonen av reisejournalistikk. Ved å tilbringe to uker i New York som selvutnevnt ...

I 1961 navngav den amerikanske kulturhistorikeren Daniel J. Boorstin et fenomen han kalte «pseudobegivenheter». Pseudobegivenheter er arrangerte begivenheter som først og fremst er tilrettelagt for mediedekning. Denne ...

I oppgaven undersøker jeg om henholdsvis regjeringen og pressen har fremmet en åpen og opplyst mediedebatt om myndighetenes vurderinger og beslutninger knyttet til Statoils oljesandprosjekt. Ved hjelp av kvantitativ ...

Denne oppgavens formål er å undersøke hvordan TV 2s tap av hovedrettighetene til formidling av Tippeligaen, påvirker kanalens journalistiske dekning av Tippeligaen. For å finne svaret på dette, har jeg foretatt en kvantitativ ...

22. juli 2011 ble dagen vi aldri glemmer. Da bomben gikk av bak regjeringsblokken klokken 15:25:22 ble vi vitne til hendelser som har festet seg på netthinnen. Dette har mediene både skylden og takken for. Selv om de selv ...

Denne masteroppgaven undersøker utviklingen av fjernsynsmagasinet Puls sett i lys av allmennkringkastingsoppdraget til NRK. Prosjektet spør hvordan forbruker- og livsstilssemner blir transformert til populære og underholdende ...

I følge det journalistiske samfunnsoppdraget skal pressen formidle vesentlig og viktig informasjon og øke muligheten for politisk deltakelse. Nyhetsformidlingen har med det et demokratisk ansvar. I denne masteroppgaven ...

Hvordan blir dyr og dyrevelferd fremstilt i Aftenposten, VG og Nationen høsten 2012? Dette spørsmålet besvares i lys av teori om nyhetsrammer og ved hjelp av en kvantitativ innholdsanalyse. Oppgaven har en komparativ ...

Denne oppgaven har som formål å belyse hvordan forskere og journalister blogger om forskning og på hvilken måte de bruker blogging til å invitere til en samtale i offentligheten. Forskning.no er en norsk nettavis, og her ...

Denne oppgaven tar for seg Salomonøyenes pressedekning av klimaendringer gjennom analyse av 140 artikler hentet fra to av landets nettaviser: Solomon Star og Solomon Times Online. Analysematerialet er hentet fra en periode ...

Denne masteroppgaven undersøker hvilken rolle kommunikasjonsrådgivere i departementene har i dag i posisjonen mellom nyhetsmediene og politikerne. Studien bygger på intervjuer med kommunikasjonssjefer og kommunikasjonsrådgivere ...

Forholdet mellom det å være journalist og supporter er et hett, men noe uutforsket tema. Denne praktisk-teoretiske masteroppgaven gjør et forsøk på å kaste litt mer lys på problemstillingen. Den har sitt utspring i mitt ...

Denne masteroppgaven i journalistikk er en undersøkelse av helsestoffet på Dagbladets førstesider i 2011 og 2012. Oppgavens problemstilling er: Hvordan anrettes helsestoffet i Dagbladet for at det skal kunne defineres som ...

Oppgaven undersøker hvordan og hvorfor journalister i de norske nettavisene Budstikka.no og NRK.no bruker sosiale medier som journalistiske verktøy. Kvalitative informantintervjuer med journalister og redaktører i de to ...

Denne oppgaven dreier seg om kildeetikk, med fokus på Vær varsom-plakatens punkt 3.3: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter». Vær varsom-plakatens ...

Denne undersøkelsen studerer teori for bilder i samfunnsfag utfra en perseptuell tilnærming. Gjennom studier av teoritekster kartlegges relevant, ukontroversiell viten om bilders virkemåte, menneskelig persepsjon og kognitive ...

«Vi skal være stolte over det vi har oppnådd, men alle mål er ikke nådd.» Det skriver daværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken i forordet til Likestilling 2014. Regjeringens handlingsplan ...

Oppgåva kartlegg tolkingsrammene i kommentarjournalistikken om kommune- og fylkestingsvalet hausten 2011 i Dagsavisen, Aftenposten (morgon utg.), VG (Verdens gang) og Klassekampen. Med utgangspunkt i Jürgen Habermas sin ...

Avhandlingen analyserer relasjonen mellom journalister og informasjonsmedarbeidere i ideelle organisasjoner. Den ser også på relasjonens mulige konsekvenser for det journalistiske produkt og innhold. Forholdet mellom ...

Denne studien undersøker hvordan visuell ledelse og ulike måter å organisere en fotoavdeling på influerer den visuelle journalistikken i to aviser. Den norske avisen Aftenposten og den danske avisen Politiken er valgt som ...

Denne oppgavens formål er å sammenfatte satsingen på nettbrettutgaver i Norge, ved å studere mediehusene VG, Dagbladet, Aftenposten og Dagens Næringsliv. Oppgaven er utformet som en casestudie, og inneholder en kvantitativ ...

Med den digitale medieutviklingen og demokratiseringen av Internett er journalistikkens tilsynelatende publiseringsmonopol brutt. Journalistikken er ikke lenger forbeholdt journalisten. Den tradisjonelle journalistikken ...

Innen fortellende journalistikk er fortellerposisjon viktig. Den kan avgjøre hvordan leseren fortolker det journalistiske produktet. I denne praktisk-teoretiske masteroppgaven har jeg tatt sikte på å tydeliggjøre hvor ...

Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan to populærjournalistiske nettaviser går frem når de presenterer og konstruerer konflikter mellom toppidrettsutøvere, på og utenom arenaen. For å gjennomføre dette ville ...

Denne studien undersøker hvordan Dagbladet og VG sine journalister har forholdt seg til Anders Behring Breivik og det journalistiske objektivitetsidealet etter 22. juli – på én og samme gang. Er det mulig å forholde seg ...

Denne oppgaven tar for seg hvilke faktorer som påvirker publikums tillit og mistillit til nyhetsmediene i Norge, i første rekke den trykte pressen. Jeg tar utgangspunkt i to store undersøkelser som viser at tilliten til ...

Sammendrag I denne oppgaven har jeg gjennomført en undersøkelse av sak 136/09 i Pressens FagligeUtvalg (PFU). I 2009 klaget rusorganisasjon Blå Kors inn avisen Verdens Gang(VG) for pressens klageorgan PFU. Blå Kors hevdet ...

Denne masteroppgaven undersøker hvordan det journalistiske samfunnsoppdraget blir ivaretatt i reisejournalistikken til Aftenposten. Jeg har plassert reisejournalistikken i et større forbrukerperspektiv og knytter ...

Norske avisjournalister kunne gjennom 1970-, 1980- og 1990-tallet glede seg over en mer positiv lønnsutvikling enn andre lønnstakere. Det førte til at journalistenes lønnsnivå ble gradvis høyere enn gjennomsnittet blant ...

Masteroppgaven undersøker PR-byråenes rolle når det gjelder påvirkning av politiske beslutninger gjennom lobbyisme og opinionspåvirkning. Den er basert på intervjuer med blant annet noen av de mest profilerte aktørene i ...

Oppgaven tar utgangspunkt i en empirisk case-studie av Likebra-prosjektet i Fredriksstad Blad. Prosjektet ble startet opp 18. januar 2010, og hadde som målsetting å likestille nett- og papiravisen. De tidligere separate ...

Denne oppgaven er todelt. Første del er en radiodokumentar om Frode Rekves periode som redaktør i Norges siste partiavis, Halden Arbeiderblad. I programmet rulles Frode Rekves historie opp. Dokumentaren undersøker også ...

Denne studien undersøker hvordan alternativ behandling fremstilles i journalistikken. Målet med oppgaven er å finne ut hvordan fenomenet blir fremstilt og i hvilken grad mediene fremmer aksept mot alternativ behandling. ...

Dette er en studie av Aftenpostens, Klassekampens og Dagsavisens utenriksdekning høsten 2010. Oppgaven søker, ved å studere utenriksseksjonenes produsenter og kildebruk, å kartlegge i hvilken grad avisene har en selvstendig ...

I denne oppgaven retter jeg søkelyset mot forholdet mellom aviser, spesielt lokalaviser, og unge lesere. Jeg tar utgangspunkt i publikumsforskning for å finne ut hvilket forhold elever på tre videregående skoler har til ...

Denne masteroppgaven analyserer norsk presses dekning av sivile og norske militære ofre i krigen i Afghanistan. Ut fra et komparativt perspektiv analyserer jeg tre ulike case, og forsøker å kartlegge likheter og forskjeller ...

Denne oppgaven har som mål å belyse sider ved fremveksten av det norske journalistiske feltet gjennom pressemannen Olav Røgeberg (1885-1959). Han trådte inn i det som skulle bli et nytt felt emning i de første tiårene etter ...

Oppgaven undersøker korrespondentrollen i en digital og globalisert mediehverdag i de tre skandinaviske avisene Aftenposten, Dagens Nyheter og Jyllands-Posten. Kvalitative informantintervjuer med to korrespondenter fra ...

Denne oppgaven tar for seg Si ;D, debattsiden for ungdom mellom 13 og 20 år i Aftenposten. Jeg har gjort en diskursanalyse av debattsiden der jeg ser på hvordan Si ;D som tekst kan tolkes og beskrives i lys av sin kontekst. ...

Denne oppgaven er en undersøkelse av Aftenposten, VG og Dagbladets tilnærming til Kongo-saken høsten 2009. Ved hjelp av kvantitativ innholdsanalyse, kritisk diskursanalyse og kvalitative intervjuer med journalister ser jeg ...

I denne oppgaven ser jeg nærmere på forholdet mellom papiravisen og digitale satsninger i fem norske mediehus som henvender seg til ulike markeder og publikumsgrupper. Analysen baserer seg på intervjuer med avisledere i ...

De fleste journalistikkstudentene som er intervjuet i denne undersøkelsen legger vekt på at de tradisjonelle journalistiske idealene bør stå sterkt i journalistikken. Viktige egenskaper er å informere om politiske saker, ...

I denne oppgaven har jeg undersøkt debatten om nettdebatten ved å se på hvilke holdninger som preger diskusjonen samt nettavisenes praksis for håndtering av nettdebattene. For å belyse dette har jeg benyttet et kvalitativt ...

De siste årene har enkelte journalister gjort seg bemerket ved å skrive reportasjer som i uttrykk likner skjønnlitteratur, men som er beskrivelser av virkelige hendelser, og som således gir seg ut for å være journalistikk. ...

Hvilken rolle spiller norske journalister på Twitter, og hva bruker de denne tjenesten til? Det er hovedproblemstillingen for denne oppgaven. For å finne svar på denne har jeg intervjuet ti journalister og fem ledere i ...

I denne masteroppgaven undersøkes Aftenpostens, Dagbladets og Klassekampens meningssider i et demokratiperspektiv. Særlig tre aspekter er i fokus: Deltakelse, deliberativitet og konstituering av roller. Oppgaven bidrar med ...

6. august 2007 blir Ali Farah slått ned i Sofienbergparken i Oslo. Ambulansen ankommer åstedet og sjåførene foretar en kort sjekk av pasienten, men nekter å ta med seg Farah i ambulansen. Måneder senere, etter massiv ...

Skal journalistikken være vaktbikkje eller lim i samfunnet, og er det mulig å kombinere de to funksjonene? Det er dette spørsmålet som ligger til grunn for oppgaven min. Jeg drøfter konkurrerende forventninger til journalisten ...

Avhandlinga avdekkjer kva politiske tema, parti og vinklingar som prega den politiske journalistikken i NRK- og TV 2-nyheitene i stortingsvalkampen 2009. Journalistiske prioriteringar i valkampen få vesentlege konsekvensar ...

Den 10. oktober 2000 ble Norge valgt inn i FNs Sikkerhetsråd – kanskje det mektigste enkeltorganet i verden, og med rett og mandat til å bestemme over andre land. Denne masteroppgaven undersøker hvordan fire norske medier ...

Denne oppgaven er en analyse av to Kathmandubaserte aviser, The Kathmandu Post og The Rising Nepals dekning av valget til ny grunnlovsgivende forsamling i april 2008. Analysen fokuserer på dekningen av Maoist partiet. Både ...

Avisdekningen av klimaendringer i de to største avisene i Norge, Aftenposten og Verdens Gang, er fokus i oppgaven. To kvantitative undersøkelser er gjort; en innholdsanalyse og en frekvensanalyse. I innholdsanalysen utgjør ...

En stor del av bildene fra Øst-Afrika som kommer på trykk i norske aviser produseres av byråfotografer som sjelden nevnes ved navn. Dette synes å bygge opp under et inntrykk av at fotografiet objektivt ”speiler” virkeligheten. ...

Tsunamikatastrofen 26. desember 2004 er en av de dødeligste naturkatastrofene i moderne tid. Mer enn 230 000 mennesker mistet livet. Først og fremst lokalbefolkning, men også folk på ferie. Bare i Thailand omkom 2464 ...

Hvordan posisjonerer de nasjonale mediene seg når to vestlige land plutselig havner i en diplomatisk krise? Farges nyhetsdekningen utelukkende av patriosisme og nasjonal lojalitet, eller vil tilleggsfaktorer som grad av ...

Denne oppgaven undersøker spørsmålet ”Hva kjennetegner rollen som motstemme i avisdebatten?”. Alle motstemmene tilhører ved sin høye utdanning den grupperingen som dominerer avisdebatten. Men de fleste av motstemmene ...

Hvordan dekker vi en krig som er langt borte og som tar lang tid? Hva er det som gjør den relevant for oss? I denne oppgaven ser jeg nærmere på dekningen av konflikten på Sri Lanka – i én norsk (Aftenposten), én svensk ...

Denne masteroppgaven tar for seg medienes dekning av transetematikk. Kronikken skrevet av FRPs tidligere formann Carl Ivar Hagen (Transene inn i samfunnet! Af-tenposten, 19.05.2010) skapte mediestorm rundt NRKs dokumentarserie ...

Dette er en oppgave i to deler: Det journalistiske arbeidet ”Out of area. Norske fortellinger møter afghanske” og en refleksjonsrapport. Sistnevnte redegjør for metoder, sjanger og kildearbeid i prosessen med det journalistiske ...

I denne oppgaven studeres tekster fra papiravisene VG og Vårt Land på viktige homohistoriske datoer i perioden 1971-2008. Hensikten er å belyse hvordan de to avisenes dekning har påvirket homofiles kamp for likeverd med ...

Denne studien utforsker bruk av lokalradio blant urbefolkningen i Guatemala. Gjennom en kvalitativ tilnærming undersøker jeg kjennetegnene ved lokalradio i Guatemala, hovedsakelig fra utøvernes ståsted. Et voksende nettverk ...

Oppgaven er en kritisk diskursanalyse av dekningen av ”Kongo-saken” i 2009, i norske og kongolesiske medier. Analysen viser hvordan en ”mørkets hjerte”-diskurs kommer til uttrykk, og hvordan den fungerer som et dramatisk ...