Abstract
Problemstillingen i hovedfagsoppgaven min dreier seg om hvorvidt det finnes bestemte forteller-tekniske grep for å formidle bestemte følelser på film. De emosjoner jeg er ser på er forelskelse, angst, aggresjon, sorg og glede.
Hovedfagsoppgaven presenteres i to deler, nemlig en praktisk del og en teoretisk del.
I den praktiske delen - altså i "TÅKE: en film om følelser - på film" - prater film-regissørene Berit Nesheim, Ola Solum, Eva Isaksen, Marius Holst og Knut Bohwim om forteller-tekniske grep for å uttrykke nevnte følelser på lerret. Hva de sier illustreres så langt som mulig med sekvenser fra deres egne filmer. I tillegg har jeg forsøkt å skape en emosjonell ramme rundt hver filmskaper som tilsvarer den han/hun diskuterer.
"TÅKE: en Film Om Følelser - på film" settes i et film-teoretisk sammenheng; innledningsvis i en praktisk teoretisk tradisjon som starter med russeren Lev Kuleshov. Siden ser jeg på deler av 60 åras strukturalistiske film-semiologi og hvordan de tanker kan belyse resultatene i min film. Til slutt diskuteres det hele innen en post-strukturalistisk ramme.
My project is one that combines theory and aesthetics: I try to find out whether any particular filmatic tecniques is needed in order to transmit emotions on screen. I look at 5 different emotions - namely being-in-love, terror, aggresion, tristess and happiness - and ask various film-directors to describe how they will communicate the repective feelings. What they say is illustrated with clips from their films. All this is done in my own film...
This is a practical experience that follows a tradition that was initiated with the russian aesthetic Lev Kuleshov. Following the film is a written thesis that discusses the results in the film from a semiotic and post-structuralistic perspective.