Abstract
Denne masteroppgaven handler om hvordan lånord integreres i norsk talespråk. Ved hjelp av Norsk talespråkskorpus, Oslo-delen, har jeg sett på hva slags lånord som brukes, hvem som bruker lånord og hvordan lånordene tilpasses i norsk talespråk. Hovedfokuset har vært på den morfologiske integreringen, men jeg har også sett på sosial, psykologisk og leksikalsk integrering av lånord. Sammenligninger gjort med Talemålsundersøkelsen i Oslo fra 1970-tallet og Anglisismeordboka fra 1997 har gitt oppgaven en historisk ramme, og jeg har forsøkt å si noe om hvilke ord som ser ut til å bli værende i norsk. Jeg har funnet ut at det alt i alt er svært få lånord i norsk dagligtale (0,11 % av alle ordene i korpuset er lånord), og hele 92,2 % er lån fra engelsk. Andre språk er tysk, fransk, arabisk, berbisk og urdu. Informanter i alle aldere bruker lånord, selv om menn og ungdommer (15-20 år) topper statistikken over antall brukte lånord.