Denne oppgaven har som formål å undersøke i hvilken grad Skjern-innbyggerne bruker det vestjyske dialektdraget foranstilt bestemt artikkel, og hvilke sammenhenger vi kan se mellom bruken av foranstilt bestemt artikkel, ...

I min masteroppgave Talemålsutvikling i rurale Stjørdal undersøker jeg talemålet til en gruppe informanter fra delområdet Hegra i Stjørdal kommune. Jeg ønsker å finne ut om det har skjedd en talemålsendring i stjørdalsmålet, ...

Denne oppgaven er en korpusbasert undersøkelse av sikkert som setningsadverbial (sikkert 2), og en sammenligning med nøytrum av adjektivet sikker (sikkert 1). Sikkert 1 og sikkert 2 skiller seg fra hverandre på flere måter. ...

Denne oppgåva handlar om bruken av suffiksa -a og ¬-en i bunden form eintal på substantiv i oslomålet. Med utgangspunkt i korpuset NoTa-Oslodelen, har eg sortert suffiksbruken etter grammatiske kategoriar og frekvens. I ...

I denne masteravhandlinga har jeg undersøkt hvordan vikværinger forstår dialektbegrepet og hvordan de konstruerer seg selv som dialektbrukere. For å undersøke dette har jeg sett på en gruppe med personer fra Sandefjord-området, ...

Denne avhandlingen undersøker en hypotese om at det refleksive pronomenet ikke lenger har en refleksiv funksjon i norsk og svensk. Hypotesen bygger på tidligere studier av fenomenet som har påpekt at pronomenet i mange ...

Det er mulig å identifisere tre ulike subjektposisjoner i norsk: i forfeltet, i midtfeltet før negasjon og i midtfeltet etter negasjon. Det er observert ulike mønstre i subjektfordelinga i de ulike skandinaviske språka ...

Denne oppgaven behandler plasseringen av refleksivt pronomen i norsk og svensk, ved hjelp av korpusundersøkelse og et språklig eksperiment utført i Oslo og Göteborg. Jeg gir først en bakgrunn for refleksivt pronomen og ...

I denne oppgaven undersøker jeg bruken av tredje person flertall i Oslo-målet. Undersøkelsen bygger på bruken til et utvalg informanter fra de to talespråkskorpusene TAUS og NoTa-Oslo. Jeg analyserer for det første variasjonen ...

Oppgava drøfter hvor tidlig vi kan finne skriftlige belegg for uttaleendringene som har skjedd i soknenavna i Østfold fra middelalderen fra de eldste skriftformene fram til i dag.

Jeg har i denne oppgaven sett på hvordan passivering av ditransitive verb er i faktisk tekst. I norsk har man i teorien et valg der man kan velge å sette benefaktivobjektet i aktivsetningen eller patiensobjektet i ...

Dette forskningsprosjektet er en korpusbasert undersøkelse av distribusjonen av te som infinitivsmerke i norsk. Hovedformålet med oppgaven er å belegge hvor i Norge vi finner bruk av infinitivsmerket te, med grunnlag i søk ...

Samandrag I denne masteroppgåva har eg studert eit namnemateriale frå 1960-1997 i Noreg. Materialet gjeld fornamn på barn av tysk-norske foreldre i Noreg født i denne perioden. Eg har berre barn med eit fornamn i materialet. ...

Oppgaven benytter seg av kvalitative intervjuer og språkportrett for å få et nærmere innsyn i tre unge russiske innvandreres personlige erfaringer med flerspråklighet og språkinnlæring. Hvor aktiv rolle spiller flerspåkligheten ...

I denne studien har jeg utforsket barns språklige aktørskap i en norsk-ecuadoriansk flerspråklig transnasjonal familie. Målet med studien er å beskrive hvordan barn kan ha innflytelse på foreldrenes familiespråkpolitikk ...

I denne studien har jeg undersøkt læreres holdninger til flerspråklighet blant elever i ungdomsskolen. Målet med studien er å belyse hvilke holdninger lærere har til flerspråklighet blant elever samt hvordan disse holdningene ...

I denne oppgåva ser eg på kva slags nynorske former dei statstilsette vel når dei har valet mellom ei tradisjonell og ei nyare form. Granskingar av bokmålsbruken viser at tradisjonelle former dominerer i alle sjangrar, og ...

Sammendrag Denne oppgaven er en leksikalsk-semantisk beskrivelse av verbalpartikkelen opp. Verbalpartikkelen opp er sterkt polysem og veldig produktiv i den forstand at den ikke er begrenset til idiomatisk bruk. Det ...

Denne masteroppgaven tar for seg V2-variasjonen i amerikanorsk syntaks og undersøker fenomenet i lys av den teoretiske litteraturen om ufullstendig innlæring og språkforvitring. Dette arbeidet gir til å begynne med en ...

Det finnes mange tilfeller i norsk hvor leddsetninger opptrer uten subjunksjonen at. Denne oppgava omhandler tilfeller av fravær av at i leddsetninger uten utbrutte ledd som følger etter verb eller adjektiv. Jeg omtaler ...

Denne oppgaven tar for seg komplekse preposisjoner i norsk, som er flerordsuttrykk som "ved siden av", "på grunn av" og "i løpet av". Komplekse preposisjoner er problematiske for tradisjonell grammatikk, og det er ulike ...

I denne oppgava har jeg undersøkt det muntlige språket i stortingssalen, med fokus på uparlamentarisk språk. Uparlamentarisk språk er en term som brukes om uttrykksformer som ikke er tillatt fra Stortingets talerstol, og ...

Den norske talespråklige variasjonen blir ofte trukket fram som særegen og som en forståelsesfremmende faktor. Det de fleste forbinder med muntlig variasjon, er den dialektale variasjonen. De siste årene har det også dukket ...

Denne oppgava er en undersøkelse av de semantiske og syntaktiske egenskapene til virke + I. Med I menes et verb i infinitivsform som står som utfylling til virke. På bakgrunn av funn i talemålskorpus, skriftspråkskorpus ...

Læreryrket vil til enhver tid være et av de mest omdiskuterte yrkene. Dette er fordi hele befolkningen forholder seg til skolen, først gjennom eget skoleløp og siden som foreldre. Debatten om lærerne og deres arbeidsvilkår ...

Denne oppgåva undersøkjer korleis språkforvaltning fungerer i praksis, og kva språkhaldningar og språkideologiar som spelar inn i forvaltninga av nynorsk. Studieobjektet er eksamensoppgåver ved Universitetet i Oslo, og ...

Denne studien omhandler slang i norsk slik den fremkommer i Forskningskampanjen 2014, Ta tempen på språket! (heretter FK14). I denne kampanjen inviterte forskere ved MultiLing Senter for flerspråklighet, i samarbeid med ...

Denne oppgaven er en korpusbasert undersøkelse av forsterkende elementer i norsk. Forsterkende elementer kan fungere som adledd i en adjektiv- eller adverbfrase (forferdelig godt), eller som forledd i et sammensatt ...

Dette er en sosiolingvistisk studie av de unge svenske arbeidsinnvandrernes møte med den norske talemålsvariasjonen. Målet med studien var å undersøke de unge svenskenes lytteforståelse av ulike norske byvarieteter, og å ...

Oppgava handler om 1-slags-S-konstruksjonen. Konstruksjonen består av en kvantor, en, ei eller et (1), ordet slags og et substantiv i entall eller flertall (S). På grunnlag av kvantitativ og kvalitativ analyse av 11 881 ...

Denne oppgaven handler om hvordan bokmål brukes og hvorfor det brukes slik. I den offisielt vedtatte bokmålsnormalen er det stor valgfrihet når det gjelder ortografi og bøying. For mange språkbrukere er det mulig å legge ...

Hovedmålet med denne studien har vært å se på språklige variasjoner og dialektforandringer hos seks tynsetinger bosatt i Oslo. Tynset kommune ligger helt nord i Hedmark, og grenser til Sør-Trøndelag. Til tross for dette ...

Formålet med denne oppgaven er å undersøke kodevekslingen Skavlan gjør i programmet Skavlan og dermed si noe om hvilke kommunikative funksjoner denne vekslingen har. Gjennom samtaleanalyse synliggjøres mønstre i kodevekslingen ...

Denne masteroppgaven analyserer den midlertidige fastsatte læreplanen i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge, med sikte på å undersøke hvorvidt den representerer et styrket opplæringstilbud for ...

I denne oppgåva har eg granska kva for tradisjonelle målmerke som lever vidare i det noverande bygdemålet i Sauherad i Telemark. Eg har ikkje freista finna ut korleis den ålmenne stoda for bygdemålet ser ut, men heller ...

Denne oppgaven er et sosiolingvistisk studium av språkholdninger som formidles gjennom dialektbruk i NRK Super. Ved å analysere forholdet mellom dialekt og personlighetstrekk hos karakterene i tv-seriene Ekkel og Lekker, ...

I 2011 og 2012 ble seks forskjellige reklamer for melk vist på norske tv-kanaler. Alle filmene var reklame for melk fra Tine og var ganske like i utforming. Filmene viste snakkende kuer som var fra flere forskjellige steder ...

Denne oppgaven handler om polske norskinnlæreres evne til å forstå og lokalisere fem norske dialekter. Temaet blir belyst ved hjelp av kvalitative og kvantitative metoder. Ti polske informanter svarte på en spørreundersøkelse ...

Denne oppgaven tar for seg forekomsten av innføyd V2 i norske leddsetninger, dvs. leddsetninger som karakteriseres av hovedsetningsordstilling. Norsk er, som de andre skandinaviske språkene, et V2-språk, men det finitte ...

SAMMENDRAG Språkfellesskapet er en av de faktorene som binder de nordiske landene sammen. De tre skandinaviske språkene (norsk, svensk og dansk) er så nært beslektet at de kalles nabospråk. De er gjensidig forståelige på ...

Denne oppgava er en korpusbasert undersøkelse av se-o-V-konstruksjonen i norsk. Se-o-V-konstruksjonen brukes i norsk blant annet som en ekspressiv forsterker av imperativ: Se å få deg et liv! Den består av verbet se som ...

Denne oppgaven handler om homofone ord som har ulikt genus og dermed ulik betydning, for eksempel en kar og et kar. Det er over 430 slike homofonpar i norsk. Litt over halvparten av dem har oppstått som resultat av et ...

Denne oppgaven betrakter bruksfordelingen mellom norsk og engelsk i norsk næringsliv med utgangpunkt i undersøkelser av språksituasjonen i maritim industrisektor. Oppgaven diskuterer fordelingen mellom de to språkene med ...

Denne oppgaven handler om bøyingsklassetilhørighet ved norske verb. Utgangspunktet for dette arbeidet har vært en hypotese om at verbs bøyingsklassetilhørighet kan være semantisk motivert og knyttet til aspektuelle egenskaper ...

Denne oppgaven handler om trykklett /i/ og /u/ i gammelnorsk og vokalharmoni. Med data fra runematerialet fra Norge i perioden ca. 1050 – ca. 1400 drøfter jeg to problemstillinger: 1. I hvilken grad reguleres trykklett ...

Denne oppgaven tar for seg gradbøying i norsk talespråk. Nærmere bestemt er oppgaven en undersøkelse av gradbøyinga i de tre talespråkskorpusene BigBrother-korpuset, Norsk Talespråkskorpus – Oslodelen og Nordisk dialektkorpus ...

Oppgåva er ein analyse og ei kritisk drøfting av eit kapittel i "ABC og 1, 2, 3". Dette er ein rettleiar for barnehagar som er utgjeven av Utdanningsetaten i Oslo kommune. Det utvalde kapitlet har namnet "Dokumentasjon av ...

En har tidligere ofte antatt at det norske danna talemålet i Kristiania har vært «dansk skrift lest i norsk munn», det vil si at dansk talemål har hatt svært lite, eller ingenting, å si for utviklinga av norsk danna talemål. ...

SAMANDRAG Marianne Harstad: Med bygdemål i byen: Ei undersøking av språkleg tilpassing hjå tre valldølar i Oslo Denne undersøkinga skal vise korleis tre personar frå Valle i Setesdal tilpassar seg språkleg når dei snakkar ...

Denne oppgaven tar for seg ditransitive konstruksjoner i færøysk, dvs. verb som står med to objekter. Et typisk eksempel for en slik ditransitiv konstruksjon er denne setningen: Jógvan gav Sáru bókina. ’Jógvan ga Sára ...

Sammendrag Overordnet fokus i denne masteroppgaven har vært å se nærmere på det flere beskriver som en økende fare for domenetap i Norge. Jeg har valgt å ta for meg det domenet som sannsynligvis, kanskje med unntak av ...

I denne oppgaven ser jeg på avløserord hos Aasmund Olavsson Vinje, og betrakter dem fra ulike perspektiver. Jeg har analysert et materiale som består av adjektiver jeg hovedsaklig har funnet gjennom å søke i nynorskkorpuset ...

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt talespråket til noen utvalgte ungdommer fra Fredrikstad. På den ene siden har jeg kartlagt i hvilken grad ungdommene snakker tradisjonell Fredrikstad-dialekt. På den andre siden har ...

Det heter ei/en jente, men en/ein bimbo. Vi har blod – blodet og bly – blyet, men aerosol – aerosolen og kloroform – kloroformen. Hvorfor er det slik? Hvorfor har vi genusforskjeller selv om ordene ser ut til å høre til ...

I denne masteroppgaven diskuterer jeg definisjonen til adjektivene, slik den er fremstilt i Norsk referansegrammatikk (1997). Den grammatiske beskrivelsen jeg presenterer er et forsøk på å vise at en adjektivinndeling ...

I denne oppgaven tar jeg for meg NRK-programmet Hjernevask, samt debatten som oppsto i forbindelse med serien. Oppgaven har et retorisk utgangpunkt. Med dette utgangspunktet blir det gjort analyse av argumentasjonen i ...

Denne oppgaven undersøker hvilke holdninger som innad i NRK finnes i forhold til bruk av standardspråk og dialekt. Sentralt står de nye språkreglene fra 2007 hvor kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas åpner for en videre ...

Denne oppgaven tar for seg genustilordning i kristiansandsdialekten. Jeg har undersøkt om det eksisterer genusvariasjon mellom kristiansandsdialekten og nynorsk, samt forsøkt å fastslå om talemålets genus er regelstyrt. ...

Den økende tendensen til at tekster beveger seg mellom medier utfordrer vår forståelse av kommunikasjon. Et av programmene som har skiftet medium er radioprogrammet Radioresepsjonen, som høsten 2010 startet sendinger på ...

Denne avhandlingen er en diskursanalyse av tekster knyttet til skolens norskfag etter skolereformen Kunnskapsløftet 06. Problemstillingen er: Hva slags forståelse for sakprosa konstitueres i skolens norskfag? Formålet med ...

Hvordan argumenterer jurister? Mitt utgangspunkt er at retorikken på en fruktbar og relevant måte setter spørsmålstegn ved forestillingen om at juridisk praksis bare dreier seg om å sammenholde fakta med rettskilder. Oppgaven ...

I denne oppgaven har jeg undersøkt genusforskjeller mellom nynorske og svenske ord som ligner. Korpuset inneholder 258 nynorske og 258 svenske substantiv med ulikt genus. I beslekta varieteter som nynorsk og svensk har ...

Denne oppgaven tar for seg oppkomsten av formelle subjekter, altså innholdstomt "det" eller "der" som subjekt, i norsk. Med utgangspunkt i generativ grammatikk og data fra mellomnorsk og tidlig moderne norsk undersøker jeg ...

Oppgaven er skrevet ut fra et ønske om å utvikle bedre forståelse for de kommunikative strategiene som benyttes av politikere i en valgkamp. Nærmere bestemt tar den for seg dominansstrategier i den avsluttende partilederdebatten ...

Tema for denne oppgaven er muntlige presentasjoner utført av niendeklassinger i norsk, offentlig skole. Målet med oppgaven er å identifisere hvilke strategier som brukes i muntlige elevpresentasjoner på ungdomstrinnet for ...

Oppgåva er ei undersøking av den preproprielle artikkelen (han Martin, ho Mari) i tre norske dialektar: Kvæfjord-, Gausdals- og Vossa-dialekten. I tillegg har eg undersøkt materiale frå norsk-amerikanarar med røter frå ...

Året 2008/9 omgjorde Utlendingsnemnda flere vedtak fra afghanske asylsøkere som de tidligere hadde avslått. Dette skjedde uten at det var noen endring i de faktiske omstendighetene i sakene til de afghanske asylsøkerne. ...

Syns- og lesehemmete studenter i høyere utdanning har behov for tilpasset studielitteratur. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek har ansvaret for å tilrettelegge og produsere denne studielitteraturen. Over halvparten av ...

Temaet i denne oppgaven er narrativ og identitet i sosial samhandling. Mer spesifikt ser jeg på hvordan to søstre med innvandrerbakgrunn konstruerer og forhandler fram sine identiteter ved hjelp av narrativer i én samtale. ...

I denne oppgaven har jeg undersøkt talemålet hos den eldre og den yngre generasjonen på to utvalgte steder i Steinkjer kommune, byen Steinkjer og bygda Kvam. Formålet med undersøkelsen var å se på utviklingen i talemålet ...

I denne studien undersøkes avanserte andrespråksinnlærere av norsk med spansk som førstespråk. Dette gjøres i lys av Talmys (2000) semantisk baserte språktypologi og en hypotese om språkspesifikk konseptualisering. Målet ...

Denne masteroppgaven handler om hvordan lånord integreres i norsk talespråk. Ved hjelp av Norsk talespråkskorpus, Oslo-delen, har jeg sett på hva slags lånord som brukes, hvem som bruker lånord og hvordan lånordene tilpasses ...

I denne masteroppgaven har jeg spurt: I hvilken grad er norsk bestemthet vanskelig for voksne innlærere av norsk som andrespråk? Hvilke avvik er det? Er adjektivmorfologien vanskeligere å tilegne seg enn substantivmorfologien? ...

Jeg har diskutert kriterier for genusinndeling, og jeg har kommet fram til ei genusinndeling for norsk som delvis avviker fra den tradisjonelle. Kriteriene man legger til grunn ved genusinndeling, spiller åpenbart en rolle ...

Studien tar for seg temaet voksne og rettskriving. Vi vet at interessen for rettskrivingsspørsmål er stor blant voksne, og at interessen øker med alder. Vi vet mindre om hvordan det står til med de voksnes rettskrivingskompetanse. ...

Denne avhandlingen tar for seg den norske dramatikeren og prosaforfatteren Arne Lygres dramatekst Skygge av en gutt (skrevet for scene i 2003, utgitt i bokform i 2005). Første del av oppgaven er en studie av det jeg har ...

Denne masteroppgava retter søkelyset mot elevens skriftspråk, og søker svar på hvorvidt dette er påvirka av SMS-norsk. Svaret fant jeg ved å sammenlikne elevens skriftspråk i og utenfor klasserommet. Undersøkelsene mine ...

Tema for denne oppgaven er kommunikasjon i et møte i en stor norsk bedrift. Møter har en viktig funksjon på de fleste arbeidsplasser; det er der kollegaer, samarbeidspartnere eller klienter møtes for å løse bestemte ...

Utgangspunktet for min oppgave er et ønske om å analysere den argumenterende elevteksten på dens premisser. Jeg vil at eleven skal kunne kjenne igjen sin egen ytring. At meningen er der etter at den har vært utsatt for en ...

I denne oppgaven har jeg tatt for meg to stedsnavnmaterialer, ett fra Fjaler i Sogn og Fjordane og ett fra Leirvík på Eysturoy på Færøyene. Formålet med oppgaven var å beskrive og sammenligne disse to navnematerialene. ...

Denne masteroppgavens hovedproblemstilling er: Hvordan uttrykkes tekstkulturell tilhørighet på offentlige steder? Oppgaven kartlegger tekstuell kommunikasjon på tre læresteder for høyere utdanning i Oslo: Handelshøyskolen ...

Formålet med denne oppgaven er å kartlegge utviklingen i fornavnsskikken og foreta en komparativ studie av navnebruk hos jentebarn med utgangspunket i navnematerialet fra Løten i Hedmark og Moss i Østfold i tidsrommet 1750 ...

Forskningshistorisk har Orknøyene i likhet med andre skandinaviske koloniområder blitt offer for Norges (Danmarks og Sveriges) behov for ‘nasjonal gjenoppreisning’ i 1800-tallets nasjonalromantiske ånd. Historikeren, ...

Med interskandinavisk språkforståelse menes den muligheten svensker, dansker og nordmenn har til å forstå hverandre språklig i møte med hverandre, og i den forbindelse snakker vi ofte snakker om ”det skandinaviske ...

På 1980-tallet stod Høyre sterkt i Norge. Denne høyrebølgen førte blant annet til at Arbeiderpartiet opphørte å være et programfestet sosialistisk parti - og ble et mer sosialliberalt parti. Det foretok nærmest en høyredreining ...

I oppgava har jeg analysert en rekke setninger med subjektsellipser. Elliptiske konstruksjoner har tradisjonelt blitt regna som setninger som mangler noe for å bli fullverdige setninger, men etter å ha analysert bruken ...

Denne undersøkelsen tar sikte på å avdekke eventuelle forskjeller i personnavnskikken i kystbyen Kristiansand og innlandsbyen Hamar i siste halvdel av 1800-tallet. Kildene er den digitaliserte utgaven av folketellinga av ...

Jeg hadde flere mål med denne oppgaven. Det første var å finne ut hva som hadde skjedd med /e:/ og /æ:/ i trykksterk stilling før og etter /r/. Her fant jeg ut at endringene hadde beveget seg i retning av talt bokmål / ...

Intensjonen med denne oppgaven har vært å si noe om hvordan 10.-klassinger som får svak karakter på skriftlig eksamen i norsk skriver resonnerende tekster. Jeg undersøker hvilke kommunikative handlinger elevene gjennomfører ...

I denne oppgaven har jeg tatt for meg to leksikon, Store norske leksikon og den norske utgaven av Wikipedia. Jeg har sett på hvilken betydning autorisering og teknologi har for kommunikasjonsforhold, faglighet og ...

Jeg har gjort en analyse av hvordan elever på 7. og 11. trinn bruker modalitet som en ressurs for å skape mening i skriftlige tekster.Jeg har brukt materiale fra nasjonale prøver i skriving 2005, der elevene ble vurdert i ...

Denne oppgaven tar for seg et utvalg av multimodale ressurser i Samlagets Streif, et læreverk i samfunnsfag for videregående skole. Problemstillingen i oppgaven er todelt. Først og fremst har jeg ønsket å kartlegge hvilket ...

Hovedoppgaven behandler det språklige mangfoldet og det språklige likhetsprinsippet i EU og analyserer språksituasjonen og språkutviklingen i Unionens institusjoner med tanke på fremtidsutvikling, utfordringer og perspektiver. ...

Problemstillingen for denne oppgaven er avgrenset til å gjelde tenkemåten om arbeid og arbeidsliv slik den kommer til uttrykk i et utvalg av norske leksika som strekker seg fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag ...

I hovedfagsoppgaven undersøker jeg talemålet blant ungdom på videregående skole gjennom spørreskjemaer og intervjuer. Jeg ønsker å finne ut hvorvidt sortlandsdialekten er i endring, og hvilken retning eventuelle endringer ...

I hovedfagsavhandlinga ”Det er vi som bestemmer åssen folk snakker og skriver” : en undersøkelse av norske avisers språknormative prinsipp og praksis har jeg kartlagt aspekter ved normeringspraksisen i norske aviser. Det ...

I denne oppgåva blir tre hefte som kom ut under EU-kampen i 1993−94, analyserte: 55 minutter om Norge og EF, Lesebok 1994 og Norge møter Europa: Skjønnheten og udyret? Desse hefta vart sende ut i millionopplag og var ...

I denne avhandlinga har eg gjeve ei skildring av språket til 136 ungdommar frå Hallingdal og Gudbrandsdalen, og forsøkt å forstå kvifor ungdommane gjer sine språklege val. Både Gudbrandsdalen og Hallingdal høyrer språkleg ...