Abstract
Sammendrag
Livet er en reise. En lesning av Ben Okris "The Famished Road"
"The Famished Road" skildrer et utsnitt av en marginalisert afrikansk virkelighet. Romanen skriver fra periferien, på et kolonispråk, og problematiserer typiske postkoloniale tema som vold, politisk korrupsjon og undertrykkelse. Romanen leker med genre, krysser kulturelle grenser og parodierer intertekstuelt både europeiske og afrikanske litterære tradisjoner. Dette gjør romanen både til en typisk postmodernistisk og postkolonialistisk tekst.
Romanen behandler et kjent mytemateriale fra yoruba-kulturen i Nigeria, og tar utgangspunkt i den såkalte Abiku-myten. Denne myten om Abiku forteller om åndebarn fanget i en evig syklisk bevegelse mellom fødsel, død og gjenfødelse. Foran hver nye inkarnasjon entrer disse åndebarna kroppene på ennå ufødte, men på grunn av pakter de har dannet med sine åndevenner i det hinsidige, ønsker abikuene en snarlig tilbakevending til åndeverdenen. De blir ikke lenge på jorden, og bevirker at små barn dør. Slik er abikuene fryktet, de kan gjenfødes utallige ganger innenfor en og samme familie, og volder stor sorg blant menneskene.
Romanens hovedperson er abiku-barnet Azaro, et utypisk åndebarn som bryter ut av sitt sykliske fangenskap for å forsøke jordelivet sammen med sine foreldre i et lutfattig nabolag i en ghetto i utkanten av en afrikansk storby. Ved å innsette denne myten i en afrikansk og voldelig nåtid representerer Ben Okri en nyfortolkende og kreativ holdning til tradisjonen. Den kollektive myten om Abiku blir på denne måten gjort individuell og subjektiv.
"The Famished Road" konstitueres dermed som roman gjennom en tett vev av ulike ideologiske og diskursive innflytelser som krysser hverandre innenfor tekstuniverset. Jeg forsøker å analysere denne romanen i henhold til Homi K. Bhabhas oppfordring om å lese postkolonialistiske tekster symptomatisk. En symptomatisk lesning er å fortolke en tekst på tvers; å lete etter hvilke ideologiske og diskursive krefter som råder innenfor teksten. Mitt forsøk på en symptomatisk lesning av "The Famished Road" dreier seg i hovedsak om en analyse av det spesifikt afrikanske ved denne romanen, og hvordan dette står i et dialogisk forhold til de europeiske litterære konvensjonene som også strukturerer verket. Det peker seg dermed ut to sett av narrative forventninger til denne teksten, den ene basert på det realistiske og litterære, den andre basert på det muntlige og folkloristiske. Slik holdes romanens narrative diskurs innenfor et dualistisk organisert paradigme, der teksten rommer både det muntlige og det litterære. Det muntlige og folkloristiske paradigmet kan karakteriseres som utpreget mytisk, metafysisk, syklisk og kollektivt. Det litterære representerer det realistiske, sekulariserte, lineære og individuelle.
Det er i krysningen mellom disse opposisjonelle holdningene at den postkolonialistiske diskursen produseres innenfor romanen, en diskurs som makter å representere en postkolonialistisk afrosentrisk og mytisk-poetisk verdensanskuelse.