Det er noe problematisk ved fortellerinstansen i Sylvia Plaths roman The Bell Jar. Denne oppgaven viser først hvordan resepsjonen har forholdt seg til dette verket siden det ble utgitt i 1963 (kapittel 1). Generelt har man ...

James Fenimore Coopers roman Den siste mohikaner, er en bredt anlagt nasjonsbyggende roman fra den amerikanske romantikken, og ble første gang utgitt i 1826. Oppgaven tar for seg alle utgaver av Den siste mohikaner omsatt ...

I de lange Nætters tematikk representerer et spenn som strekker seg fra en selvfokusert inderlighet til en vitenskapelig distanse. Det som kan kalles tekstens inderlige nivå postulerer at det er mulig å utveksle mening. ...

Paul Valérys liv og biografi er preget av to radikale omslag: Det første finner sted i 1892 og leder til en avvisning av poesien og språket og til en innovervendt, rasjonell og vitenskapelige meditasjon knyttet til ambisjonen ...

Denne oppgaven tar for seg begreps- og modellutvikling i leserorientert litteraturteori og kunstig intelligens (AI). Ved en sammenligning av utviklingen i de to fagfeltene belyses problemområder på begge sider, fagfeltenes ...

Oppgåva startar med ein historisk gjennomgong av omgrepet det sublime: ei oppleving av noko større enn ein sjølv i møtet med ei estetisk erfaring. Vi følgjer det sublime slik det vert framstilt i antikken fyrst med Longinus, ...

I oppgaven Søken etter Identitet og Kosmos En lesning av kvinnelig dekadanse i Ragnhild Jølsens Rikka Gan , leser jeg Jølsens roman som en roman preget av Fin de siecle- og dekadansetematikk. Jeg tar utgangspunkt i at ...

Oppgaven er primært en todelt analyse av den amerikanske forfatteren Richard Brautigans roman Trout Fishing in America (1967). Innfallsvinkelen i analysen er resepsjonsteoretisk. I første kapittel presenteres to teoretikere, ...

Siktemålet for denne oppgaven er å utforske den intellektuelles rolle i tre Dag Solstad-romaner; Ellevte roman, bok atten, Genanse og verdighet og Professor Andersen natt. Ved å løfte fram Solstads hovedmotiv som tematikk ...

Olav H. Hauge stiller i sin første diktsamling, Glør i oska (1946), opp en konflikt mellom verdens overflatiske avglans og erfaringen av værens essensielle under . Dette er en spenning som i generell forstand vedrører ...