Abstract
Teater ble et veldig viktig virkemiddel i evangeliseringen av de amerikanske folkeslagene, og ble brukt i en mye større grad i den spanske koloniseringen av Amerika enn i koloniseringen av andre verdensdeler. Målet med denne hovedoppgaven er å bevise at teateret som ble satt i gang av spanske misjonærer, spesielt fransiskanerne, var så preget av indianernes kultur og tradisjoner at resultatet ble et litterært hybridprodukt. Min hovedfagsoppgave er geografisk avgrenset til Nueva España (i dag Mexico) på 1500-tallet. Jeg tar utgangspunkt i et teaterstykke som ble skrevet på nahuatl (aztekerindianernes språk) og fremført i 1539: El sacrificio de Isaac. Den bibelske fortellingen om Abraham og Isaac var et velkjent og mye brukt tema i middelalderen, og det er derfor lett å finne andre stykker med samme tematikk. Jeg har valgt et anonymt stykke, El auto del sacrificio de Abraham, som ble skrevet i Spania på 1500-tallet og som antydes å være inspirasjonskilden til El sacrificio de Isaac. Det gjennomføres en komparativ analyse som bekrefter vårt syn på evangeliseringsteater som synkretistisk.
Oppgavens teoretiske fundament er basert på postkolonistisk teori, en multidisiplinær gren som studerer effektene av den europeiske kolonialismen på ikke-europeiske samfunn og kultur. Innenfor litteraturanalyse stimulerer den postkolonistiske teorien behovet for å gjenlese tekster for å kunne identifisere elementer som kommuniserer den kolonisertes persepsjon, tradisjonelt sett forstummet. Med tanke på den postkolonistiske teoriens store omfang, er det nødvendig å avklare de iboende karakteristikkene vi finner i den spanske koloniseringen, og derfor er arbeidet med den historiske konteksten viet stor oppmerksomhet i oppgaven.
I første kapittel behandles fra et historisk ståsted den spanske erobringen og koloniseringen sine særtrekk. Kirkens rolle var sentral i koloniseringsprosessen, og vil følgelig bli viet spesiell oppmerksomhet også med tanke på at man kan bekrefte at misjonærene ofte var Imperiets pådrivere. Deres arbeid begrenset seg ikke kun til evangelisering, men også med stor viktighet til sivilisering (les, å overføre et europeisk verdenssyn til Latin Amerika).
I andre kapittel tar man for seg teatralske former som regnes som forløpere til evangeliseringsteateret. Det vil bli fokusert sterkest på middelalderteater siden denne formen regnes som den mest klare forløperen. I andre del av kapittel II gjennomgås forskjellige dramatiske aztekerindianske former. Gitt at temaet for denne oppgaven er synkretisme vil det være avgjørende å ha klart for seg hvilke tradisjoner vi snakker om for å kunne bestemme hvorvidt det dreier seg om gjenskapning av disse tradisjonene eller ikke. For å behandle temaet om aztekerindianernes rituelle verden, som framstår som så rik og kompleks, er det nødvendig å se på tankeverdenen som initierte ritualene, blant annet hvorfor aztekerne trodde at menneskeofring var påkrevd for å opprettholde den kosmiske orden. I dette kapittelet konstaterer vi viktigheten av de forskjellige formene for muntlig overlevering i et analfabetisk samfunn som det aztekiske. De tradisjonene og verdiene som forente disse folkeslagene ble overført fra generasjon til generasjon via faste diskursive formularer som huehuetlatolli (vitnesbyrd fra det gamle ordet ). I sammendrag kan man si at dette kapittelet bidrar til å belyse de aspektene av livet og tradisjonene som kommer til syne i El sacrificio de Isaac.
I det tredje kapittelet gjøres en presentasjon av evangeliseringsteateret i Nueva España. Innledningsvis eksponeres de gjeldende motivene for hvorfor evangeliseringsteateret ble valgt som et av de viktigste verktøyene i kristningen av den Nye Verden. Deretter skisseres rollen til de religiøse ordenene i koloniseringen og kulturiseringen av Latin Amerika. Til slutt blir de generelle karakteristikkene til denne genren beskrevet.
I begynnelsen av det fjerde kapittelet presenteres de tekstene som vil bli analysert, El Sacrificio de Isaac og el Auto del sacrificio de Abraham, samt den bibelske passasjen som tekstene er avledet fra. Deretter innledes den komparative analysen av tekstene. Denne er inndelt i tre deler: tematisk, stilistisk og diskursiv. Her fokuseres det på de trekk som underbygger oppgavens hypotese om at vi står overfor et teater som er en hybrid eller synkretistisk variant. Analysen av verkene avdekker at den litterære indianske stemmen er tilstedeværende i El sacrificio de Isaac med samme klarhet som misjonærene sin stemme, om ikke i selve tekstens konklusjon og moral, så i kraft av en generell tilstedeværelse underveis i teksten. I sin ytterste konsekvens hevdes det med dette at man i oppgaven har vist at vi her står overfor et verk som er av hybrid eller synkretistisk karakter hvor man sidestiller de indianske og spanske verdisystemene. I tillegg antas det at denne sidestillingen trådde i kraft på en mer eller mindre spontan måte og at den i større eller mindre grad ble akseptert av de religiøse. Videre antas at denne type produksjon kan plasseres i det Bhabha kalte the Third Space of enunciation , et rom hvor man ikke snakker om kulturell renhet og hvor interessene til koloniherre og kolonisert sammenblandes. Ut fra dette konkluderer man med at El sacrificio de Isaac, og evangeliseringsteater generelt sett, ikke kan betraktes som et kulturelt produkt transplantert til den Nye Verden. Det moraliserende religiøse teateret som ble importert av de religiøse til Latin Amerika skulle vise seg å bli gjenstand for en gjenskapelse og gjentolkning hvor indianerne spilte en viktig rolle. Frukten av dette synkretistiske samarbeidet skulle bli den første manifestasjon av skriftlig meksikansk litteratur.