Abstract
SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN:
El uso del subjuntivo en el habla de los niños inmigrantes .
Målet med undersøkelsen er å måle kompetansenivå på spansk morsmål til innvandrerbarn av latinamerikansk opprinnelse som bor i Norge, hvor de lærer norsk gjennom språkbad på skolen. Temaet som ble valgt for å måle språknivået, er bruk av konjunktiv i muntlig tale.
Eksperiment: Det ble tatt prøver av språket ved hjelp av en serie instrukser som skaffet de semantiske og syntaktiske kontekstene som var egnet for fremkalling av verb i konjunktiv. Det ble intervjuet fire barn av chilensk opprinnelse som bor i Norge, og fire argentinske, enspråklige barn, i sitt hjemland. Begge grupper barn hadde lignende sosioøkonomisk bakgrunn, de var av begge kjønn og i samme alder, mellom 10 og 13 år gamle. Samtalene med informantene ble tatt opp på lydbånd. Det ble foretatt en komparativ analyse av svarene, gjennom et tverrfaglig opplegg av lingvistiske, psykolingvistiske og sosiolingvistiske prinsipper.
Den generelle teorien som bekreftes med dette eksperiment, er at selv om noen konjunktiv- former dukker opp før barnet er 2 år, blir hele bøyningen av verbet først fullført i skolealder flere år senere. De tilegner seg formene, men de brukes ikke på riktig måte eller i alle kontekstene som kunne kreve dem før hele grunnskolen er fullført. Barna øker sin forståelse for de forskjellige semantiske verdiene etter hvert som de vokser og blir modne. Ved hjelp av morfologiske og syntaktiske strukturer blir de stadig flinkere til å uttrykke verdiene på konjunktiv. Konjunktivens verdier blir tilegnet i en viss orden, som avhenger av kompleksitetsgraden. De enkleste blir tilegnet først, de mest kompliserte først i tenårene.
I detalj kommer disse resultatene fram:
1. De semantiske verdiene som ble elisitert, kan deles i fire grupper etter semantisk og strukturell kompleksitet. Ingen av informantene hadde oppnådd forståelsen av verdiene i den fjerde gruppe.
2. Enspråklige barn omfattet de to første gruppene i sin helhet og delvis den tredje gruppe, mens tre av de tospråklige barna mestret bare den første gruppe i sin helhet og den andre i avgrenset form. Den fjerde tospråklige informanten kunne bare uttrykke noen få eksempler av verdiene i første gruppe.
3. Den kvantitative analysen pekte på at den enspråklige gruppe kunne formulere konjunktiv på korrekt og modent vis i 86 % av de foreslåtte temaene, mens den tospråklige gruppe formulerte 44 % korrekt. Samtidig var 31 % av svarene til de tospråklige grammatikalsk uakseptable, mens enspråklige hadde 5 % av denne type svar.
4. De individuelle strategiene for å utarbeide svarene hindrer ikke de enspråklige fra å danne en homogen gruppe. Blant tospråklige er disse forskjellene mye mer merkbare, slik at man kan oppspore utilstrekkelige personlige erfaringer i språktilegnelse, som har påvirket kompetansenivået til den enkelte i forskjellige retninger.
5. I dialogen med den voksne blir barnet orientert om hvordan setningen må bygges opp, og etter noen selvrettelser, kan det forbedre svaret som ikke ble vellykket på spontant vis. Evnen til å forbedre svarene er relatert til alderen, kjønn, sosialitet og allerede lagret kompetanse. Tre av barna i den tospråklige gruppe hadde meget liten forbedring av sine første svar.
6. Alle informantene så ut til å ha fulgt de samme tilegnelsesprosessene av språket, men de tospråklige viser en formell og kognitiv forsinkelse sammenlignet med de enspråklige. De har dårlig forståelse, lite flyt, uegnet strukturering av setningene og begrenset kjennskap til modne uttrykksmåter, som for eksempel konjunktiv. I 11- 12 års alder, viser de tospråklige en lingvistisk kompetanse som er mindre effektiv for å tenke, lære eller utføre skolearbeid enn de fleste brukere av språket i samme alder.
Maria Carmen Andersen