Abstract
I min oppgave « La didactique de la culture dans le manuel Avec Plaisir 1» redegjør jeg for kulturaspektet i læreboken Avec Plaisir 1.
På bakgrunn av tre sentrale forskere innen kulturpedagogikk og språklæring, Zarate, Byram og Risager redegjør jeg for det teoretiske grunnlaget i oppgaven. Teoriene omhandler språket til innfødte, til fremmedspråklige og ideen om språk som uavhengig av nasjonal identitet. Disse teoretikerne har spilt en viktig rolle i prosessen som førte frem til styringsdokumentet Un cadre européen commun de référence pour les langues, som Europarådet utga i 2001. Det andre styringsdokumentet er Reform 94, er det dokumentet som var retningsgivende for lærebøker da Avec Plaisir 1 ble utgitt.
Min analyse har redegjort for de tre nivåene kultur forekommer på i Avec Plaisir1 , ut fra tekstenes opprinnelse. Autentiske tekster har en høyere grad av implisitte kulturelle referanser, mens tekster som er skrevet av fremmedspråklige i pedagogisk øyemed er mer eksplisitt med hensyn til kulturelle referanser. Et tredje spørsmål som har vært relevant er i hvilken grad språket i seg selv er en kulturell referanse. Min analyse har også funnet eksempler på dette.
I min konklusjon ser jeg på i hvilen grad Avec Plaisir 1 fyller de krav om innhold som Reform 94 stiller. I tillegg ser jeg hvem tekstene henvender seg til. Autentiske tekster henvender seg til andre innfødte, mens pedagogiske tekster er ment for fremmedspråklige elever. Et annet funn var at tekstene i læreboken i større grad henvender seg til jenter gjennom valg av tema og tekststrategi.