Sammendrag
I denne oppgaven ser jeg nærmere på forholdet mellom hjernen og dens omgivelser, med et mål om å kunne argumentere for en positiv forbindelse mellom det multikulturelle samfunnet og en såkalt plastisk hjerne. Der man tidligere forstod hjernen og dens strukturer som mer eller mindre fullstendig genetisk betinget og utenfor den enkeltes kontroll, så beskriver dagens nevrobiologi et mer åpent, påvirkelig, eller plastisk organ. Den moderne nevrobiologien er med andre ord i ferd med å gi oss et nytt nevralt selvbilde som knytter liv og hjerne tettere sammen, og det er på bakgrunn av en slik sammenheng at jeg antar at et multikulturelt samfunn vil virke stimulerende på hjernen og vår egen bevissthet. For å få frem en slik tanke vil jeg særlig benytte meg av Henri Bergson sin tenkning, som - lenge før det moderne, plastiske hjerneperspektivet fikk sitt gjennomslag- var opptatt av nettopp en nær forbindelse mellom hjernens funksjoner og det praktiske liv. Det er med andre ord et påfallende sammenfall mellom mye av Bergsons bevissthetsfilosofi og mer moderne nevrobiologi, slik jeg ser det, og med utgangspunkt i dette filosofisk-vitenskapelige samspillet vil jeg forsøke å argumentere for at et mangfoldig samfunn kan bidra til å øke vår bevissthet og holde liv i vår plastisitet. Andre viktige navn i den forbindelse blir Gilles Deleuze og Cathrine Malabou, som til sammen med Bergson utgjør over hundre år med fransk bevissthetsfilosofisk tenkning.