Rettspsykiatrisk utredning av amnesi ved drap : vitenskap eller tradisjoner?

Abstract

Ved drapssaker oppnevner retten rettspsykiatrisk sakkyndige som bistand til deres vurdering av den tiltaltes tilregnelighet, deriblant spørsmål om sannsynlige årsaker til eventuell amnesi for den aktuelle handling. Etter straffeloven § 45 skal den som var bevisstløs på gjerningstidspunktet ikke straffes. Den rettsmedisinske kommisjon uttrykker at bevisstløshetsvurdering er den vanskeligste oppgaven de sakkyndige står overfor i straffesaker. Formålet med denne studien er å se nærmere på hvordan de sakkyndige møter utfordringen det er å skulle presentere en ryddig, forståelig og vitenskapelig basert erklæring i møtet med et vanskelig og kontroversielt rettspsykiatrisk landskap. 10 sakkyndigerklæringer har blitt analysert ved hjelp av kvalitativ metodikk. I tillegg har oppgaven en teoretisk side, hvor Den rettsmedisinske kommisjons veileder for bevissthetsvurdering sammenlignes med relevant psykologisk forskningslitteratur. De viktigste funn som ble gjort er at erklæringene mangler en felles disposisjon og struktur, at erklæringene inneholder mye informasjon og bedømning av den tiltalte som faller utenfor de sakkyndiges mandat, og at de sakkyndiges arbeid i stor grad er basert på rettspsykiatriske tradisjoner fremfor vitenskapelig forskning. Data har blitt innsamlet i samarbeid med Pål Grøndahl, men analysen representerer et selvstendig forskningsprosjekt.