Abstract
Formålet med denne studien er å utforske hvordan terapeuter i norsk familievern arbeider for å tilby likeverdige tjenester til innvandrerbefolkningen. Datamaterialet bygger på kvalitative intervjuer med seksten terapeuter ved fem forskjellige familievernkontorer i ulike byer i Norge. Jeg undersøker hva slags utfordringer terapeutene møter på i arbeidet med denne brukergruppen, og hvordan de forholder seg til utfordringene i sitt terapeutiske arbeid.
Resultatene viser at terapeutene ønsker å fokusere på likhetene i arbeidet uavhengig klientens bakgrunn. Samtidig nevner de noen særtrekk ved utfordringer i arbeidet med innvandrerklienter som handler om mer kompleks problematikk, at brukerne har mindre kjennskap til familievernkontoret og kan ha andre forventninger til terapeuten og den hjelpen de skal få. I tillegg forteller de om utfordringer i arbeidet knyttet til klientens kultur og språkkunnskaper. Terapeutene vektlegger en kultursensitiv framgangsmåte og mener at en utforskende holdning med ikke-vite posisjon er godt egnet i møte med innvandrerklienter. De tar samtidig rollen som ekspert for å tilpasse seg klientenes behov for informasjon, råd og anerkjennelse, og i møte med skadelig praksis. Terapeutene gir uttrykk for mestring og engasjement i arbeidet. Studien taler for at familievernets rammer og metoder kan være godt egnet til å møte innvandrerklienter, men etterlyser mer fokus på dette feltet og noen tilpasninger for å kunne tilby et bedre og mer likeverdig tilbud til denne brukergruppa .