Abstract
Mål. Å undersøke hvilke ammeproblemer som melder seg hos førstegangsfødende, og hvorledes det oppleves å streve med amming i et samfunn hvor ”alle” ammer.
Metode. 11 tredveårige førstegangsfødendes transkriberte intervjuer ble analysert ved bruk av tematisk analyse. Resultater. Opplevelser av problemer tilknyttet amming ble kategorisert under fire temaer; vanskelighetsgrad, ammepress, tidsbruk og forventninger. Studien viser videre hvorledes det føles å streve med amming i Norge hvor ammestatistikken er så høy. Dette var tydeliggjort gjennom eksempelvis dårlig samvittighet blant annet grunnet utilstrekkelig melk, følelsen av ”verdens undergang,” ved tanken på å ikke amme sitt barn, følelsen av utilstrekkelighet og avmakt i møte med ammevansker, og en iherdig insistering på å lykkes med amming, ofte på bekostning av eget velvære. Konklusjon. Førstegangsfødende i den foreliggende studien opplevde å møte et press om å amme fra helseinstitusjoner og helsepersonell, og dette samt problemer med ammingen affiserte følelser og påvirket hverdagen. Dette igjen belyser et behov for førstegangsfødende som ikke blir møtt, og sentralt her er viktigheten av individuell støtte, versus èn rett løsning for alle. Et realistisk og nyansert syn på amming og morsmelkens egenskaper syntes hensiktsmessig, hvor flere sider av forskning på morsmelkens egenskaper kan bli belyst i ammeinformasjon. Dette kan tenkes dempe opplevd ammepress. Samtidig som man fremmer og anerkjenner det positive ved amming, bør man også avdramatisere konsekvensene av å ikke amme, slik at ikke kvinner som strever med amming opplever at det å ikke klare å amme vil være ”verdens undergang.” Og i dette angående; separere amming fra moral og en ”god” mor. Helsepersonell har en sentral oppgave her.