Abstract
Oppgaven handler om den mellometniske konflikten mellom den makedonske og albanske befolkningen i Makedonia i tiden etter uavhengigheten i 1991. Forfatteren drøfter hvorfor konfliktnivået økte etter uavhengigheten, og fokuserer særlig på de to hovedstridsemnene i det vanskelige forholdet mellom de to etniske gruppene, nemlig statsdefinisjonen i grunnlovens forord, og politiseringen av spørsmålet om høyere utdanning på albansk.
Statsdefinisjonen i grunnlovens forord fra 1991 møtte mye motstand fra den albanske befolkningen fordi den fikk en nasjonalstatlig karakter med det makedonske folk som statsbærende nasjon, i motsetning til Jugoslavias grunnlov der det albanske og tyrkiske folk var likestilt det makedonske. Språk har vært et annet stridsemne, spesielt når det gjelder høyere utdanning. Tilgang til høyere utdanning på albansk var en vedvarende politisk kampsak gjennom hele 1990-tallet frem til legaliseringen av det albanskspråklige universitetet i Tetovo i 2003. Manglende løsninger i disse spørsmålene blir betraktet som årsaker til væpnet konflikt i 2001 som førte til undertegnelsen av Rammeverksavtalen samme år. Den la et grunnlag for en ny minoritetspolitikk som imøtekom mange av kravene til den albanske befolkningen. Selv om Rammeverksavtalen tar sikte på dannelsen av en stat med statborgerlige prinsipper heller enn etniske, legger den til rette for en maktdeling mellom den makedonske og albanske befolkningen i Makedonia.
Makedonia er et eksempel på en multietnisk stat der gruppetilhørighet spiller avgjørende rolle i tildelingen av rettigheter og plikter. Således er diskusjonen om idealet om en kulturelt nøytral stat i liberal politisk teori presentert i oppgaven. Will Kymlicka argumenterer for at nesten alle moderne stater driver aktivt med nasjonsbygging gjennom valg av statsspråk, nasjonale symboler osv. Denne nasjonsbyggingen favoriserer medlemmer av majoritetskulturen. Minoriteter har valget mellom å la seg integrere i denne kulturen, eller utvikle sin egen samfunnskultur. I Makedonias tilfelle har den albanske befolkningen valgt å utvikle en egen samfunnskultur. Den makedonske befolkningen har argumentert for at ettergivelse av albanske krav til slutt vil føre til løsrivelse.