Sammendrag
Konflikten mellom handel og miljø har gjennom hele 1990-tallet ulmet i GATT/WTO, og kulminerte med demonstrasjonene utenfor Ministermøtet i Seattle. GATT/WTOs svake eller manglende vilje til å ta miljøvern inn i sitt regelverk og vurderinger bunner i ideologiske, men også institusjonelle og realpolitiske forhold. GATT-reglene er uten referanse til miljøvern, og manglende relasjoner med det sivile samfunn, skjermet WTO lenge for impulser og miljøkritikk. Organisasjonens sterke forankring i frihandelsideologien bidro til å vanskeliggjøre dialogen med kritikerne. Ettersom WTO vært en sentral drivkraft i dereguleringen av verdenshandelen, har den også blitt en skyteskive for globaliseringskritikere. Utfallene av miljøtvistene i WTO, bidro til å bygge opp under den sterke kritikken. Radikale miljøorganisasjoner hevdet at miljøinteressene taper samtlige saker som kommer opp for WTOs TLM.
Formålet for denne studien var å undersøke hva som fremmer eller hindrer ENGOenes (miljøorganisasjonenes) innflytelse over WTOs behandling av miljøvernspørsmål. På bakgrunn av disse case studiene, slås det fast at på tross av manglende formell adgang til WTOs beslutningsprosesser, har ENGOer hatt innflytelse over enkelte avgjørelser. Tross institusjonelle, realpolitiske og ideologiske barrierer, har ENGOer maktet å øve innflytelse på WTO først og fremst ved hjelp av sin idémakt og evne til å komme med faglig solide budskap. ENGOers innflytelse i internasjonal politikk, betinger at de besitter solid kunnskap og ekspertise som de kan presentere på den indre politiske agenda. Idémakt er ikke nok i seg selv, for institusjonelle og realpolitiske barrierer har hindret miljøvern og ENGOer i å komme på dagsordenen. Gjennom å alliere seg med toneangivende aktører med solid maktbasis, har de oppnådd enkelte gjennomslag. Generelt sett har ENGOenes innvirkning på WTOs miljøpolitiske prosesser vist seg å være sterkt begrenset.
For å overkomme de nevnte institusjonelle, realpolitiske og idémessige barrierene, har ENGOenes valg av strategi- og policy har hatt stor betydning. Moderate ENGOer har gjennom sin målrettede satsning på å påvirke tvisteløsningsmekanismen (TLM), oppnådd flere prinsipielle gjennomslag.
ENGOene hadde derimot tidlig på 1990-tallet, svært liten betydning da mer radikale strategier dominerte. Da f.eks GATTs komite for handel og miljø gjenopplivet. Marrakesh-deklarasjonen kom derimot mer som følge av press fra ENGOer nasjonalt på en toneangivende aktør, USA. ENGOene hadde derimot minimal innflytelse på WTOs politiske prosesser, og radikale ENGOers retorikk om at WTO gjennom TLM bidrar til å svekke miljøet og miljølovgivningen. Moderate ENGOer derimot viser til at de med sine velrettede faglige innspill har oppnådd viktige endringer. Når det ikke foregår forhandlinger, har TLM vært den viktigste arenaen for endring. Forsøkene på å starte en ny forhandlingsrunde illustrerte hvordan internasjonal politikk har forandret seg iløpet av 1990-tallet. Representanter fra det sivile samfunn kan gjennom godt utbygde nettverk og koalisjoner ha betydning.
Studien illustrerer at internasjonal politikk er i endring. Skillet mellom utenriks- og innenrikspolitikk er blitt vagere og ikke-statlige aktører opererer på begge plan. Samspillet mellom innenriks- og utenrikspolitiske faktorer bør dominerende statsvitenskaplig teori ta inn over seg. Likeså betydningen av kognitive eller idémessige forhold, som kan ha innvirkning på aktørers preferanser. Oppgaven viser hvordan frihandelsideologien var sterkt innarbeidet både i organisasjonens prosedyrer og tenkesett. Et slikt aspekt blir borte f.eks i tradisjonelle Putnam-baserte analyser av forhandlingssituasjoner. For ofte er det mer enn interesser og rasjonelle tilnærminger som styrer staters preferanser.
Vi ser at både institusjonelle, kognitive og realpolitiske forhold kan legge begrensninger på ENGOers innflytelse internasjonalt. Men særlig utviklingen av et transnasjonalt sivilt samfunn og ENGOers strategivalg, kompetanse og evne til å koble nivåene, gjør at enkelte kan overkomme slike strukturelle hindringer på selv så statsdominerte felter som handelspolitikk og tvisteløsning.