Sammendrag
Utgangspunktet for oppgaven er spørsmålet om hvordan formelle organisasjoner svarer på utfordringer eller krav fra omgivelsene. Organisasjonen som står sentralt er Universitetet i Oslo (UiO). Mer bestemt er oppgaven en prosess-studie av en institusjonell endring ved UiO, opprettelsen av Gradssemesteret (GS). GS er et praktisk orientert utdanningstilbud ved HF-fakultetet ment for å styrke båndene mellom universitetskandidater og arbeidslivet.
Den teoretiske rammen for oppgaven er tre klassiske perspektiver innen organisasjonsteorien. Et rasjonalistisk og to institusjonalistiske perspektiver benyttes. Begrunnelsen for valg av teori er at perspektivene komplementerer hverandre særlig godt i studiet av institusjonelle endringsprosesser.
Hensikten med oppgaven er å klargjøre hva som kjennetegner prosessen ut fra de tre ulike perspektivene, for bla. å kunne besvare følgende spørsmål: hva slags hensikter UiO har hatt ved opprettelsen av GS. Er GS utformet i tråd med UiOs overordnede utdanningspolitiske mål? Er det utformet innenfor organisasjonens formelle struktur? I hvilken grad er opprettelsen av dette utdanningstilbudet et forsøk på å gjenopprette tapt legitimitet? Eller er GS et utdanningstilbud formet iht. UiOs uformelle organisasjonskultur slik at det er i samsvar med organisasjonens sjel ?
Oppgaven har et analytisk utgangspunkt og funnene viser seg å ha trekk fra alle perspektivene. Prosessen kan imidlertid sies å ha klarest instrumentelle trekk, hovedsakelig fordi den sentrale ledelse var en viktig faktor for at prosjektet ble vedtatt opprettet. Studien tar ikke for seg effektene av GS.