Sammendrag
Nordre Rena er gjennom de siste hundre åra utsatt for betydelige inngrep. Dette omfattet bl.a. erosjonssikring, forbygning, senkning, utretting og kanalisering. Målet i denne oppgava er å finne ut om elva er i likevekt, og hvis ikke, om det er mulig å lokalisere ustabile soner.
Ved å dele inn elve-avsnittet i antatt uniforme strekninger er det gjort målinger på en rekke hydrauliske parametere som er vesentlige for massetransporten i kanalen. Videre er tilsvarende parametere estimert for større flommer. Hovedkonklusjonen er at sannsynligheten for at elva ikke er stabil er så stor at det anbefales videre tilsyn med utgangspunkt i de kritiske områdene som avdekkes.
Beregningene viser at særlig to områder virker å fortsatt ha stor kompetanse når det gjelder bunntransport. Her vil graving og utvikling av lokale løpsmønstere kunne forsterke effekten. Nedstrøms disse områdene synker transportevnen betydelig. Her kan man vente en opphopning av masse, bunnheving og dannelse av bunnformer som eventuelt kan gi opphav til lokal erosjon.
Usikkerheten er omtalt gjennom hele oppgava, og beregnet der dette gir noen mening. Fordi det må gjøres en del antakelser om sjeldnere hendelser enn det er gjort målinger på blir usikkerheten stor.
Flere mulige tiltak kan iverksettes for å øke stabiliteten i elva. Enkle inngrep som utsetting av stein og konstruksjon av buner kan begrense farene lokalt. I et større perpektiv er potensialet tilstede for omfattende restaurering, med økt kontakt mellom kanalen og elvesletta eller avsnørte elveløp.