Abstract
Å kunne lese sakprosatekster kritisk er en forutsetning for å fungere i samfunnslivet og i dagens informasjonsrike verden. I den norske læreplanen, Kunnskapsløftet 2020 (LK20), er kritisk lesing framhevet. I forskningslitteraturen pekes det imidlertid på at det kan være utfordrende å konkretisere hva kritisk lesing egentlig er, og hvordan skolen kan sikre at elever tilegner seg den nødvendige kompetansen. Konkretiseringer av sammensatte begreper og kompetanser er blant annet nødvendig i utvikling av vurderingsverktøy. Informasjon fra vurderingssituasjoner er et viktig utgangspunkt for undervisning, og det trengs forskning på hvordan kritisk lesing kan vurderes i både formelle prøver og i mer uformelle situasjoner i klasserommet. I denne avhandlingen utforsker jeg hva kritisk lesing av sakprosatekster innebærer i en norsk utdanningskontekst innenfor fagene norsk og samfunnsfag. Målet er å bidra med innsikt som lærere kan ta i bruk i vurdering og undervisning. Studien består av tre delstudier publisert i tre artikler som på ulike måter belyser hvordan kritisk lesing kan konkretiseres og operasjonaliseres i skolen.
Samlet bidrar avhandlingen til å belyse og operasjonalisere kritisk lesing fra et bredere spekter av teoretiske perspektiver og metodiske tilnærminger, sammenlignet med tidligere enkeltstudier. I prosjektet konkretiserer jeg ulike tilnærminger til tekster som kan styrke elevers kritiske lesing, og som lærere kan ta utgangspunkt i, i vurdering og undervisning. Samtidig framhever jeg forkunnskapers betydning for lesingen og hvordan kritisk lesing kan forstås som en del av skolens danningsoppdrag.