Abstract
Enterotoxigenic Escherichia coli (ETEC) forårsaker alvorlig diaré som på verdensbasis dreper millioner av mennesker hvert år. Bakteriens virulensfaktor er det varmelabile enterotoksinet (LT), nært beslektet til koleratoksinet (CT) som forårsaker kolera. LT er et AB5-holotoksin som består av en katalytisk aktiv A-subenhet plassert på toppen av en smultringformet B-pentamer (LTB), som er ansvarlig for å binde til epitelceller i tarmen. B-pentameren består av to bindingseter, det primære bindingssetet som binder til GM1-reseptoren på overflaten av epitelceller, og det sekundære bindingssetet som binder til blodgruppeantigener. I løpet av de siste årene har det blitt oppnådd økt kunnskap om det sekundære bindingssetet, og det ble oppdaget på hLTB isolert fra ETEC-stammer som infiserer mennesker. Tidligere studier har vist at hLTB binder til lipopolysakkarider (LPS) som finnes på den ytre membranen til bakterien, noe som forklarer forskjellen i leveringsmekanismer mellom CT og LT. LT er forankret til bakteriens overflate ved å binde seg til LPS og blir levert til vertscellen mens den er bundet til bakterielle membranvesikler, mens CT blir skilt ut i løselig form. Bindingskarakteristikkene til LPS-bindingssetet er fremdeles uklare, til tross for pågående forskning. Målet med dette prosjektet er å studere interaksjonen mellom LPS og hLTB ved bruk av NMR-spektroskopi. I dette arbeidet ble NMR-spektroskopi brukt til å undersøke interaksjonene mellom hLTB og LPS. I prosessen ble hLTB isotopmerket med 15N, produsert og renset for interaksjonsstudier. Tidligere eksperimenter som oppnådde et 1H-15N-TROSY NMR-spektrum av hLTB og titreringer av LPS som resulterte i signaltap ble gjentatt som kontroller i begynnelsen av prosjektet. Ytterligere titreringsforsøk ble utført med polymyksin B, LPS inkorporert i detergente miceller med DPC og hydrolysert LPS for å undersøke bindingskarakteristikkene og hvordan disse påvirket bindingen. Aminosyrene som deltar i interaksjonene mellom LPS og hLTB har blitt grundig studert. Resultatene støtter hypotesen om at residuene Q3 and F48 deltar både bindingen i til LPS and blodgruppe antigen. Fremgang er gjort i undersøkelsen av interaksjonen mellom LPS og hLTB, som i tillegg støtter teorien om et antatt tredje bindingssete og brøyter veiene for videre bindingsstudier.