Abstract
I denne masteroppgaven studerer jeg opplevelser av skolekontekstens betydning i ledelse av skoleutvikling ledelse, og diskuterer hvordan vi kan forstå, og møte, eventuelle forskjeller i ledelse av skoleutvikling. Med begrepet “skolekontekst” refererer jeg til først og fremst til ulike levekårssoner, der “levekår” henviser til familieforhold, inkludert familiens sosioøkonomiske situasjon, barnets omsorgssituasjon, og forhold i skole og nærmiljø. Vi vet fra forskning at gode skoler og god skoleledelse kan utgjøre en stor forskjell for barnas muligheter videre i livet, men også at det er noen utfordringer med ledelse av skoleutvikling i levekårsutsatte områder spesielt. Forskningsdesignet i masteroppgaven er kvalitativt, med bruk av semistrukturerte intervjuer av to rektorer og fire lærere på to skoler i Oslo. De to skolene ligger i to ulike levekårssoner, henholdsvis i øst og vest i Oslo. Analysene viser at lederne og lærerne ved de to skolene beskriver til dels like, men også forskjellige tilnærminger til ledelse av skoleutvikling. Levekårssonene skolene ligger i får tydelig en stor betydning for arbeidsforholdene til både rektor og lærere, og får derfor også betydning for ledelse av skoleutvikling, og elevenes undervisning og læring. Begge rektorene vektlegger samarbeid og medbestemmelse, men analysene kan tyde på at ledelse har blitt ulikt distribuert. På den ene skolen synes det å være en sterkere kollektiv kultur enn på skolen som ligger i et mer levekårsutsatt område. På denne skolen synes også skoleutvikling å være noe mer ovenfra-styrt. Mens både rektor og lærere på skolen vest i byen synes tilknyttet flere fag- og forskningsmiljøer utenfor skolen, virker rektor og lærere på skolen i Oslo i mindre grad å ha slike nettverk som de har nytte av i sin praksis og dermed i skoleutvikling. Det å ha slike “kunnskapsnettverk” ser også ut til å ha sammenheng med hvordan rektorene opplever sitt handlingsrom. Slike forskjeller virker også som om de betyr noe for hvordan de fremstiller eget arbeid med skoleutvikling, for hva slags kompetanse de mener er spesielt gode på, og for hvilken kompetanse de vurderer som viktigst med tanke på elevgrunnlaget. Levekårssonene skolene ligger i får betydning for arbeidsforholdene til både rektor og lærere, og dermed også betydning for ledelse av skoleutvikling, og elevenes undervisning og læring. Det virker også å være noen “stereotypier” av hvordan rektorer og lærere opplever hverandres skolekontekster, som bør utfordres. For eksempel kan ulike oppfatninger av andres skolekontekster føre til at det er vanskeligere å rekruttere lærere. Med stor utskifting av lærere, og mange store utfordringer som skal løses, ofte raskt, kan slike forhold gjøre det vanskeligere å distribuere ledelse og dermed skoleutvikling til det beste for elevene.