Abstract
I denne masteroppgaven presenterer jeg en kvalitativ casestudie av skoleledelsens behandling av dilemmaet mellom det juridiske og pedagogiske skjønn i saker med atferdsproblemer og barnets beste som grunnprinsipp. Når skolen har elever med atferdsproblemer, står ledelsen ofte ovenfor flere dilemmaer de må ta hensyn til i sin saksbehandling. I denne oppgaven skal jeg se på denne konflikten og skal besvare følgende problemstilling: Hvordan behandler skoleledelsen dilemmaet mellom det juridiske og pedagogiske skjønn i saker med elever med atferdsproblemer og med det grunnleggende hensynet til barnets beste? Formålet med studien er å sette fokus på elevenes rettigheter til et trygt og godt psykososialt miljø og hensynet til grunnprinsippet barnets beste når vi har elever som utfordrer oss med utagerende atferd. Funn jeg fant i forskningen er at alle rektorene synes det er et vanskelig dilemma når skolen skal håndtere dilemmaer i saker hvor den enkelte elevs rettigheter står i konflikt med andre enkeltelever eller grupper av elever. De viser til tiltak, men ingen viser hvordan de håndterer dilemmaet. Alle rektorene tar en barnets beste vurdering i hvert enkelt tilfelle, og de tar ofte en barnets beste vurdering av både enkelt eleven og de andre elevene. De tar også eleven med i en vurdering av barnets beste i enkeltsaker. Rektorene synes også dilemmaet mellom det juridiske og pedagogiske skjønn er en vanskelig utfordring. De løser dette på forskjellig måter, noe som viser at de ikke har en helt klar formening om dette. To av rektorene mener det er utfordrende å ta i bruk opplæringsloven aktivt og bevisst. En av rektorene tenker at ut ifra hvert enkelt tilfelle, skal rektor avgjøre enkeltsaker sett opp mot pedagogiske muligheter og begrensninger og være bevisst på at dette ikke går utover rettigheter etter loven, både for enkelt eleven og de andre elevene. To av rektorene har tatt avgjørelser i forhold til barnets beste hvor juridisk og pedagogisk skjønn ikke har vært forenlig. Her har en vært i dilemmaet hvor han måtte være lojal ovenfor regelverket og økonomi, og måtte ta en faglig vurdering i henhold til barnets beste. En har tatt elever ut av klassen mer enn vedtaket sier, noe han begrunner er gjort etter en barnets beste vurdering for både eleven og gruppa. Den tredje rektoren ønsker ikke å sette det juridiske og det pedagogiske skjønnet opp mot hverandre. Hun mener at dilemmaet enten handler om to juridiske rettigheter og det sammen med det pedagogiske. Fra et pedagogisk ståsted vil hun inkludere elevene i fellesskapet, men fra et annet pedagogisk ståsted går utover gruppa. Konflikten er da ikke mellom det juridiske og det pedagogiske, men mellom hensynet til den enkelte og gruppa, og begge har juridiske og pedagogiske hensyn som taler for ulike ting, tenker hun. Rektor må forholde seg til lover og regler fastsatt av myndighetene, noe som medfører at rektor må bruke det pedagogiske og det juridiske skjønn i sine avgjørelser av hver enkelt sak. Denne oppgaven har belyst skoleledelsens dilemma mellom det juridiske og pedagogiske skjønn i saker som involverer trygt og godt psykososialt miljø for alle elever. Opplæringsloven kapitel 9A er lite veiledende vedrørende disse. En implikasjon er at det trengs en veiledning og et bedre rammeverk som hjelp til rektorene og dilemmaene de står ovenfor.