Abstract
Problemstilling: Hvordan opplever parterapeuter terapi med par der én eller begge har ADHD? Underordnede forskningsspørsmål: 1) Hva er det terapeutene forsøker å få til i møte med disse parene? 2) Hva slags erfaringer er det terapeutene har fra arbeidet med disse parene? 3) Hva slags refleksjoner er det terapeutene gjør seg om parene, sin egen rolle og terapiene i etterkant? Bakgrunn og formål: ADHD er forbundet med større strev i intime relasjoner. Flere har tatt til orde for at aspekter ved ADHD kan by på særlige utfordringer for parrelasjoner, og at parterapeuter derfor bør integrere kunnskap om ADHD i parterapi. Andre har imidlertid påpekt at spesifikke symptomer på ADHD kan by på utfordringer i den (par)terapeutiske situasjonen. På grunn av faghistorie og ulike vitenskapsteoretiske utgangspunkt, kan integrering av diagnosespesifikk kunnskap i parterapi innebære spenning og friksjon for terapeuter med bakgrunn i familieterapi. Det empiriske grunnlaget for ADHD i en parterapikontekst er svært mangelfullt. Formålet med denne studien var derfor å undersøke hvordan parterapeuter opplever terapi med ADHD, og sanke og systematisere deres erfaringer fra terapi med ADHD-par som et første skritt på veien til å få utvidet kunnskap om dette terapeutiske området. Dette er et selvstendig forskningsprosjekt gjennomført av forfatterne etter et initiativ fra medveileder Anne Marie Fosse Teigen. Metode: Det ble gjennomført semistrukturerte intervjuer med 9 erfarne parterapeuter (4 psykologer, 5 familieterapeuter) med tilknytning til Familievernet. Terapeutene har erfaring med samlivskurset Du, jeg og ADHD utviklet av bl.a. prosjektets medveileder, og oppgir en særlig bevissthet og et engasjement for ADHD og parforhold. Intervjuene ble analysert ved hjelp av en kombinasjon av fortolkende fenomenologisk analyse og tematisk analyse. Resultater: Gjennom analysen ble resultatene fordelt på tre tematiske områder som svarer til hvert av forskningsspørsmålene; terapeutenes ambisjoner, erfaringer og refleksjoner. Terapeutene tenker at parterapi med ADHD byr på særegne utfordringer, og innebærer at de må tilnærme seg disse parene på andre måter enn de vanligvis gjør med andre par. Terapeutene opplever at terapiene kan være særlig krevende og by på utfordringer for dem som terapeuter på flere områder. Samtidig oppgir flere av terapeutene at de genuint bryr seg om og ønsker å hjelpe parene. Terapeutene reflekterer rundt hvor mye plass de skal gi ADHD-en i terapiene, og de har erfaringer med at det både har blitt «for mye» og «for lite» ADHD-fokus. Terapiene kan utfordre terapeutenes opplevelse av mestring, og de blir opptatt av hvordan de kan ta vare på seg selv. Diskusjon: Resultatene diskuteres i lys av eksisterende kunnskap om parterapi, og settes i sammenheng med begreper som splittet allianse, eksternalisering og ansvar, selv-ivaretakende attribusjoner og kunnskapens betydning. Resultatene indikerer at parterapi med ADHD kan være et særlig krevende terapeutisk felt, og at det bør forskes videre på.