Abstract
Tittel: “Fanget av hverdagens krav”: En kvalitativ studie av terapeuters opplevde barrierer for bruk av behandlingsmetodene EMDR og CT-PTSD for posttraumatisk stresslidelse hos voksne Forfattere: Lina Isabel Pedersen Rollefstad og Isabel Lundemo Huse. Veiledere: Karina Egeland og Tine Jensen. Bakgrunn: En rekke studier har identifisert et gap mellom forskning og klinikk når det gjelder bruk av empirisk støttede behandlingsmetoder (EST) i offentlige helsetjenester. Det er rapportert om særlige utfordringer med implementering av anbefalte behandlingsmetoder for traumelidelser, som posttraumatisk stresslidelse (PTSD). I prosjektet Implementering av kunnskapsbasert traumebehandling til voksne (ITV-prosjektet) har Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) gjennomført landsomfattende implementering av EMDR og CT-PTSD i spesialisthelsetjenesten. Basert på solid empirisk støtte anbefales disse metodene som førstevalg i behandling av PTSD hos voksne. Til tross for en omfattende implementeringsstrategi har forskergruppen ved NKVTS observert at flere terapeuter ikke rapporterer om bruk av metoden etter kurs og oppfølging. Vi har intervjuet et utvalg av disse terapeutene med formål om økt innsikt i deres opplevelser av implementering av en ny EST i en klinisk hverdag, og hvilke barrierer de kan oppleve i forbindelse med dette. Metode: Vi har gjennomført semistrukturerte kvalitative intervjuer av 11 terapeuter som jobber i spesialisthelsetjenesten, hovedsakelig på allmennpsykiatrisk poliklinikk på DPS. Terapeutene ble rekruttert på bakgrunn av manglende rapportert bruk av EMDR eller CT-PTSD etter opplæringskurs. Utvalget består av 4 terapeuter som har fått opplæring i EMDR og 7 terapeuter som har fått opplæring i CT-PTSD. Gruppen inkluderer 4 overleger, 3 spesialsykepleiere og 4 psykologer, med alt fra under 5 år til over 20 år med klinisk erfaring innen psykisk helsevern. Vi har utført en tematisk analyse av intervjuene. Resultater: Terapeutene beskriver lite, ingen eller eklektisk bruk av EMDR eller CT-PTSD etter kurs. Vi identifiserte fire temaer som representerer ulike barrierer terapeutene fremhever for bruk av metodene: (1) Jeg tror metoden har noe for seg, (2) det ble ikke som jeg trodde, (3) det er noe med meg som terapeut og (4) den riktige pasient finnes ikke i klinikk. Med implementeringsrammeverket EPIS og Theory of planned behavior som teoretisk bakgrunn, diskuterte vi hvordan barrierene som temaene presenterer, i et komplekst samspill, bidrar til å svekke intensjonen om å bruke metoden. Konklusjon: Innlæringen av metoden i etterkant av kurset fremstår kritisk for hvorvidt videre bruk forekommer. Vi argumenterer for at utilstrekkelig tid og tilrettelegging til kompetanse- og ferdighetsutvikling gir opphav til negative holdninger, redusert oppfattet atferdskontroll og svekkede subjektive normer tilknyttet metodene. I sin tur skaper dette en vegring for å bruke dem. Dette virker å være særlig fremtredende i bruk av metoden i komplekse traumesaker. Denne studien kan belyse prosesser bak det observerte gapet mellom forskning og klinikk. Slik kunnskap kan informere utvikling, utførelse og vedlikehold av implementering av EMDR og CT-PTSD eller andre behandlingsmetoder, som kan fremme bruk av metodene på en måte som oppleves håndterbart for klinikere, og hjelpsomt for pasienter.