Abstract
Bakgrunn og formål: Flyktninger har ofte vært utsatt for ekstreme belastninger. Forskning viser at flyktninger har økt forekomst av psykiske lidelser, og at forhold både før, under og etter flukt kan ha betydning for deres psykiske helse. Samtidig som at arbeid er viktig ved nyetablering, viser statistikken at mange flyktninger står utenfor arbeidslivet. Formålet med denne studien er å undersøke hva et klinisk utvalg traumatiserte flyktninger selv er opptatt av når det kommer til arbeidsdeltakelse, og hvordan deres prosess i forbindelse med jobb ser ut. Problemstilling og forskningsspørsmål: “Hva kan vi lære om flyktningers prosess rundt å komme seg i arbeid fra intervjuer med traumatiserte flyktninger i behandling?” Forskningsspørsmål: 1) Hva trakk informantene frem som hindringer for å komme ut i arbeid? 2) Hva trakk de frem som bidragsytende til at de har kommet ut i arbeid? 3) Hvilke egne opplevelser, refleksjoner og tanker hadde informantene rundt arbeid? Metode: Problemstillingen belyses gjennom refleksiv tematisk analyse av 12 semistrukturerte forskningsintervjuer med fire flyktninger med traumeerfaringer. Intervjuene i studien er fra forskningsprosjektet “Behandling og rehabilitering av traumatiserte flyktninger” ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ledet av Marianne Opaas. Resultat: Analysen resulterte i fire sentrale temaer som på ulikt vis belyser hvordan prosessen mot arbeid ser ut hos informantene. Det fremkom at det er en rekke aspekter som hemmet og fremmet arbeidsdeltakelse. Temaene er følgende: “Helseplager påvirker dagligliv og arbeidsevne”, “Utfordringer i møte med samfunnet vanskeliggjør arbeidsdeltakelse”, “Hjelp og støtte fra andre er positivt for helse og funksjonsnivå” og “Grunner til å ønske arbeid og hvordan selv påvirke situasjonen”. Konklusjon: Analysen viste at det er et komplekst og sammenvevd bilde. Helseplager og systemiske utfordringer fremkom som sentrale hindringer, samtidig som bedring fra helseplagene og hjelp fra systemet var viktige forutsetninger for arbeid. Tilgang på sosial støtte og helsehjelp så ut til å ha vært fasiliterende for arbeidsdeltakelse. Informantene uttrykte mye vilje til å stå i arbeid, og ulike ønsker og motiver knyttet til dette. Studien synliggjorde viktigheten av arbeidsdeltakelse for denne gruppen, og å ha en helhetlig tilnærming i møte med pasienter med traume- og fluktbakgrunn.