Langtidsplanlegging i Forsvaret (1988-2008) : En studie av prosessen med å utarbeide langtidsplaner for Forsvaret

Abstract

Prosessen med å utarbeide langtidsplaner er en sentral prosess i Forsvaret siden den legger premissene for morgendagens forsvar. Med dette som bakgrunn har jeg i denne oppgaven studert endringer i prosessen med å utarbeide langtidsplaner for Forsvaret i perioden 1988–2008, og forklart denne endringen med utgangspunkt i tre teoretiske perspektiv. De tre sentrale innspillene til prosessen med å utarbeide langtidsplaner har kommet som henholdsvis Forsvarsanalyser (FA) fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Forsvarsstudier fra Forsvarets overkommando (FO) og Langtidsdokumenter fra Forsvarsdepartementet (FD). Jeg argumenter i oppgaven for at FFI gjennom perioden har mistet deler av sin selvstendighet og rollen som den primære premissleverandør i prosessen. FOs rolle økte gradvis i betydning fra 1988 og frem til 2003da den ble nedlagt som en konsekvens av ISL. Etter opprettelsen av ISL har Forsvarsjefens selvstendige råd blitt videreført ved at Forsvarssjefen har basert seg på FD for å utarbeide Forsvarsstudien. FD gikk fra å ha en minimal rolle i starten av perioden til å bli den sentrale premissleverende aktøren i slutten av perioden Forklaringen på denne endringen er å finne i skjæringspunktet mellom tre teoretiske perspektiver: Det instrumentelle, Det kulturelle og Det mytisk. Innenfor det instrumentelle perspektivet er det forklaringer er det tre forklaringer som skiller seg ut: For det første endret slutten på Den kalde krigen tilsynelatende forholdet mellom krig og fred, militærfag og politikk. For det andre måtte Forsvaret og prosessen tilpasse seg en økonomisk realitet, og for det tredje har prosessen blitt endret ved at både FO og FD begge har prøvd å ta et fastere grep om prosessen gjennomgående utover i perioden. Disse forklaringene blir supplert med det mytiske perspektivet da NPM-inspirerte reformer også ble innført i perioden. Dette førte til økt bruk av oppdragsfinansierting, økt bruk av integrerte prosesser og til innføringen av ISL. Disse endringene møtte mye motstand i perioden, spesielt fra FO som på mange måter har vært den aktøren som har måttet tilpasse seg de største nedskjæringene og de største endringene. Det har tatt nærmere tjuge år å omgjøre Det norske forsvaret fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar.