Abstract
I sykepengesaken/NAV-saken fastslo EFTA domstolen og Høyesterett at folketrygdlovens oppholdskrav for mottakere av sykepenger er i strid med EØS-avtalen. Grunnlaget er dobbelt: EØS-avtalens hoveddel beskytter enhver tjenestemottakers rett til fri bevegelighet. Trygdeforordningen (883/2004) beskytter sykepengemottakeres rett til å eksportere sykepenger.
Folketrygdloven oppstiller tilsvarende oppholdskrav for mottakere av dagpenger. I to rådgivende uttalelser fra juni 2021 konkluderte EFTA-domstolen motsatt av i sykepengesaken. Den la til grunn at trygdeforordningens særregler om ytelser ved arbeidsledighet ikke forbyr nasjonale oppholdskrav. I tillegg mente EFTA-domstolen at reglene om dagpenger i trygdeforordningen fullharmoniserer arbeidslediges bevegelsesfrihet, slik at rettighetene i EØS-avtalens hoveddel ikke kommer til anvendelse.
Artikkelen forsvarer et motsatt standpunkt. Det er sikker rett at trygdeforordningens formål er begrenset til koordinering. Vilkårene for å motta og opprettholde trygdeytelser er det medlemsstatene som bestemmer. Måten dette handlingsrommet utøves på, ligger utenfor forordningen. Nasjonalt fastsatte oppholdskrav må sammenholdes med den grunnleggende retten til fri bevegelighet i EØS-avtalens hoveddel og proporsjonalitetsprinsippet.