Sammen er vi mindre alene: Følelsen av samhold gjennom podkastmediet i pandemitider

Abstract

I denne oppgaven møter du seks studenter. Studietiden er for mange en sosial og aktiv del av livet. Unge mennesker flytter til nye studiesteder og etablerer nye vennskap. Det er gjerne en søkende periode av livet. En stor del av studietiden består av å finne frem til uttrykket sitt før man skal lande i voksenlivet. Denne studien er en kvalitativ casestudie av studenters bruk av podkast og deres forhold til programskaperne de følger – sett i lys av pandemisituasjonen covid-19. Gjennom dybdeintervju med seks informanter, undersøker denne oppgaven om dette ensidige forholdet kan ha vært med på å gjøre tilværelsen med sosiale restriksjoner litt lettere. En vitenskapelig tilnærming til slike ensidige forhold man gjerne utvikler til personligheter i massemediene, forklares og forstås gjennom parasosial relasjons- og interaksjonsteori. Analysen bygger også på teoretiske perspektiver rundt blant annet ensomhet, domestisering, humor, lyd og autentisitet. Studien argumenterer for at podkastmediet spiller en viktig rolle i informantenes hverdag. Gjennom langdryge perioder med koronarestriksjoner, har studentene følt på en viss grad av ensomhet. Tilfellene av ensomhet er dog ikke kritiske. Informantene oppgir at podkastens viktigste funksjon er at den gir selskap. Mediets tilhørelatende ufiltrerte og råe natur gir informantene et usminket møte med programskaperne. Programskapere de gjerne har fulgt over flere år. Pandemien har ikke endret mediets funksjon, men behovet for selskap fra podkast har vært større. I den sammenheng har også konsumet av podkastlyd økt. Podkast kan ikke erstatte fysiske møter med venner og familie, men oppgaven argumenterer for at podkastlytting kan erstatte følelsen av å sitte alene i et rom.

In this master thesis you will meet six Norwegian students. The time you spend as a student is usually a very active and socially rich part of life. Young people move to different cities and countries, meeting new people and sometimes establishing lifelong friendships. It’s a part of life that is defined by learning and yearning. A big part of the time you spend at university or college, is used for finding how to express your true self. This thesis contains a qualitative case study of how students listen to podcasts, and their relationship with the podcast producers they follow, especially during the covid-19 pandemic. Through in-depth interviews with six informants, this thesis will try to uncover if one-sided relationships with podcast personalities have been able to make living with restriction easier. One scientific approach to these kinds of one-sided relationships people tend to develop to mass media personalities is called parasocial theory and will be the basis of this thesis. Further, the analysis will build upon existing perspectives on loneliness, domesticity, humor, sound and authenticity. This thesis will argue that podcasts play an important role in the informant’s everyday life. Through difficult times with restrictions on where you can go and who you can meet, the students have all felt a bit lonely to a certain degree. The informants admits that the most important function of listening to podcasts, is its way of making it feel like they have company. The growing medium has a raw and honest nature which give the informants a peek at the podcast-creators personalities, without the facade and strict structure of TV and radio. Podcast-creators they often have been listening to for many years. The pandemic did not change how the informants listened to podcast, but how much. The desire for company has been greater than before the pandemic, and accordingly the time spent listening to podcasts increased. Podcast cannot replace the feeling of physically meeting up with friends and family, but this thesis argues that listening to podcast can give the illusion of company while being alone in a room.