Kampen om "Ernst Øyvind" – en diskursanalyse av Blackface-debatten i norske medier desember 2020

Abstract

I desember 2020 kritiserte Instagram-kontoen @rasisme.i.norge strømmeplattformen Dplay for å vise TV-serien «Nissene over skog og hei» som de mente inneholdt blackface. Dagen etter avpubliserte Discovery eierene av Dplay TV-serien fra deres plattformer. Disse to ytringene satte i gang det jeg omtaler som Blackface-debatten, som gikk over en hel måned i både redaksjonelle medier og på sosiale medier. I denne oppgaven har jeg foretatt en diskursanalyse av Blackface-debatten for å avdekke hvilke rasismeforståelser som kommer til uttrykk i debatten. Oppgaven er forankret, formet og inspirert av det teoretiske rammeverket til cultural studies og tidligere rasismeforskning. Formålet med prosjektet var å kunne svare problemstillingen – Hvordan ble blackface og rasisme omtalt i Blackface-debatten, og hva kan dette si om rasismeforståelser i Norge i dag?. Premisset for analysen er at det er en felles hegemonisk forestilling om at rasisme er uakseptabelt og det er ingen i debatten som motsetter seg denne forestillingen. Det er diskursene innlemmet i den hegemoniske forestillingen som skal undersøkes. Funnene indikerer at debattdeltakerne som motsetter seg den hegemoniske forestillingen representerer blackface det samme som det alltid har gjort, en rasistisk stereotypi som har vedvart siden dets opprinnelse. Blackface har samme egenskap og funksjon nå som i fortiden uavhengig av tid, sted og intensjon. Rasisme kan finne sted også i de mest trivielle stedene (les: juleprogram). Mens debattdeltakerne som bekrefter hegemoniske forestillinger om rasisme i Norge, anser seg selv som ikke-rasister med gode intensjoner samtidig som forestillinger om det «post-rasiale» og fargeblindhet og nordisk eksepsjonalisme bekreftes, rasisme hører i større grad til andre steder og til andre tider.

In December 2020 a Norwegian broadcaster decided to promote a nine-year-old comedy show on both their streaming platform and on linear TV. The TV-show was supposed to be televised every day in December until Christmas Eve. One of the characters in the TV-show was played by a white Norwegian comedian, but he wore dark make-up, a prostate nose and a curly wig to portray the character “Ernst Øyvind”. A social media channel called-out the use of blackface and tagged the broadcaster. The following day the broadcaster removed the TV- show and sent out a public statement that they would not allow blackface on their channels. This was the beginning of a month-long debate across Norwegian media and social media. Could this character be identified as a racist blackface portrayal or not? In this thesis I will be examining the so call “Blackface-debate”. In this study I’m using discourse analysis to understand how the participants in the debate address blackface and racism, and to what extent this way of talking about the two subjects can say something about Norwegian discourses about racism and how we perceive racism in Norway. This study is informed by critical race theory and cultural studies. This study finds that the hegemonic discourses surrounding racism in Norway are anchored in the critical race perspectives such as post- racialism, colorblindness and Nordic racial exceptionalism.