Abstract
Digital teknologi fører til en omforming av arbeidslivet, hvor oppgaver som tidligere ble utført analogt erstattes av digitale løsninger (NOU 2021: 9, s. 54). Dette innebærer at ansatte må styrke sine digitale ferdigheter, i tillegg til en rekke andre ferdigheter, da utførelsen av oppgaver i større grad foregår på digitale plattformer eller med hjelp av digitale verktøy (Eshet-Alkalai, 2012). Dette medfører også at yrker som i liten grad har erfaring med bruk av digital teknologi i arbeidet sitt, stilles overfor nye utfordringer ved å ta dette i bruk. Hvordan erfares og håndteres da utfordringer om å ta i bruk digital teknologi i yrker som i utgangspunktet ikke er basert på slike digitale arbeidsplattformer? I denne studien vil vi undersøke hvordan innføring av digital teknologi i organisering av arbeidet til bussjåfører erfares og håndteres. Studien vil ta for seg på en case i Vy Buss AS, hvor de har innført nettbrett som et nytt arbeidsverktøy for sine bussjåfører. Basert på hva vi ønsker å undersøke har vi formulert følgende forskningsspørsmål: Hvordan har innføring av nettbrett preget arbeidssituasjonen til bussjåførene i Vy Buss? Hva har fremmet og hemmet implementeringsprosessen, og hvordan har implementeringen skapt muligheter for læring? For å besvare dette har vi gjennomført 10 dybdeintervjuer med bussjåfører fra tre ulike avdelinger på Østlandet, samt ett fokusgruppeintervju med tre av lederne i Vy Buss. Studiens hovedfunn peker på at innføring av nettbrett har skapt muligheter for forbedret oppgaveløsning gjennom økt effektivitet, oversikt, tilgjengelighet og sikkerhet. Et viktig grep som har fremmet implementeringsprosessen er selskapets aktive bruk av tillitsvalgte som ambassadører for å spre positivitet og forståelse rundt bruken av nettbrett blant sjåførene. Videre peker studies funn på at innføringen av nettbrett, slik sjåførene opplever det, har skapt utfordringer knyttet til endringsmotstand, opplevd inkompetanse, økt tidspress og avviksrapporteringer. Disse utfordringene kan forklares av ulike forhold som har vært til hinder for en vellykket implementering, der vi har identifisert fem ulike hemmere i implementeringsprosessen: (1) Nettbrettets tekniske begrensninger, (2) gap mellom kompetanse teknologien forutsetter og eksisterende kompetanse blant sjåførene, (3) ulik II læringsparathet blant eldre bussjåfører, (4) ustrukturert informasjons- og kommunikasjonsflyt og (5) avvik i forankring. Videre gjennom analysen av implementeringsprosessen har vi avdekket at innføringen av nettbrett har skapt flere muligheter for læring internt. Basert på studiens datamateriale ser vi at Vy Buss har gått fra et formelt opplæringsløp som ikke har fungert tilstrekkelig, til flere uformelle læringsprosesser som egenlæring, kunnskapsdeling og pågående læring. Våre funn belyser flere vesentlige elementer som er viktige å ta hensyn til i forbindelse med digitale transformasjoner i arbeidslivet, hvor vi ser at innføringen av nettbrett har preget arbeidssituasjonen til bussjåførene både positivt og negativt. Med denne studien ønsker vi å rette søkelys mot sentrale forutsetninger det er viktig å ta hensyn til ved digitale transformasjoner, som videre kan bidra til gode, fremtidige digitale endringsprosesser.